Hazlewood klar for Oslo

- Jeg er mest stolt av at jeg fortsatt lever og orker å skrive nye sanger, sier Lee Hazlewood (73) til Dagbladet. I morgen kommer han til Oslo Konserthus.

Han var første radio-DJ som spilte Elvis, han puttet twangen i Duane Eddy, skrev Nancy Sinatras største hits og ga ut det første albumet med Gram Parsons.

Musikkindustrilegenden og produksjonspioneren kommer til Oslo på det som annonseres som hans avskjedsturné.

- Det er ikke sant. Jeg skal lage et avskjeds album neste år med nye sanger, og jeg skal turnere igjen, sier Lee Hazlewood til Dagbladet.

Da Nancy Sinatra gjestet Øyafestivalen i Oslo med sitt omstridte coverlåtshow tidligere i sommer, uttalte hun til Dagbladet at hun skulle turnere med Hazlewood neste år, for første gang siden 1995.

Mannen bak Nancy

- Jeg har snakket med Nancy. Vi kommer til å turnere sammen neste år. Vi vet ikke hvor ennå. Trolig blir det Amerika, og neppe Europa, for Nancy liker ikke å reise så mye, bekrefter Hazlewood.

Lee Hazlewood vil for alltid være mest kjent for hitsene og duettene med Frank Sinatras datter fra 60-tallet. «These Boots Are Made for Walkin'», «Some Velvet Morning», «Summer Wine», «Lady Bird» og «Sand» er låter med dobbel og trippel tekstbunn og slitesterk appell i et bredt spekter av målgrupper; fra karaokefantaster og P4-lyttere til hipstere og musikknerder.

Hvis hovedstadens musikkelskere følte seg snytt over Nancy Sinatras camp-oppvisning på Øyafestivalen, blir nok en kveld med hennes duettpartner noe helt annet. Folk fra The High Llamas og Stereolab, samt Hazlewoods gamle våpendrager Al Casey utgjør backingbandet.

Trenger ei jente

- Vi gjør en omarbeidet versjon av «Boots». Ellers spiller jeg ingen av de gamle låtene jeg gjorde med Nancy, sier Lee med sin dype whiskyrøst, en gang beskrevet som «en sementsekk som blir dratt bortover en grusvei».

- Jeg trenger ei jente til å synge disse sangene med meg. Å høre bare guttedelen er helt uinteressant, så jeg lar være, sier Lee, som ikke klarer å plukke ut noen favoritt fra Nancy & Lee-katalogen.

- Jeg deler inn låtene mine i tre kategorier: Gamle og nye låter som folk ikke har hørt, hitlåtene og «Boots». «Boots» er kategori i seg selv. Den sangen bare går og går. Det er en millionlåt. Den har vært med i så mange filmer at jeg har mistet tellinga. «Boots» er overalt.

Elvis og Gram

Legendestatus deles ut i hytt og vær i musikkbransjen, men hvis det er noen som fortjener å bli kalt en levende legende, så er det Lee Hazlewood. Dagbladet har altså en levende legende på tråden fra Stockholm. Passe whiskysnøvlende, men overraskende hyggelig, tatt i betraktning sitt rykte for å være kronisk gretten.

- Jeg er mest stolt av at jeg fortsatt lever og orker å skrive nye sanger. De fleste folkene som plaget meg i begynnelsen av karrieren min, er døde nå. Jeg overlevde alle sammen, og det er jeg også stolt av, sier 73-åringen.

Lee Hazlewood sikret seg pionerstatus allerede da han som ung radio-DJ spilte Elvis Presley på en countrystasjon i Phoenix.

Seinere puttet han twangen i Duane Eddy, og eksperimenterte med romklangeffekter i en korntank. Visstnok skal Phil Spector ha blitt inspirert. Hazlewood var også mannen som sporet nok talent i den unge og lovende countryfantasten Gram Parsons fra Florida til at han fant det verdt å gi ut countryrockvisjonærens første album - «Safe at Home» med The International Submarine Band - på sitt selskap LHR.

- Det meste du har hørt om meg er sant, men to ting er fryktelig overdrevet. Phil Spector kom til studioet mitt i tjue minutter en gang. Det var det hele. Og jeg kjente ikke Gram Parsons noe særlig. Jeg hadde folk i selskapet mitt som tok seg av Gram.

Oldefar Lee

Tidligere i år ble Hazlewood hyllet av norske og internasjonale storheter som Madrugada, St. Thomas, Erlend Øye fra Kings of Convenience, Lambchop, St. Etienne, Tindersticks og Evan Dando på albumet «Total Lee». Mange av dem kunne vært barnebarna hans. Plata er han strålende fornøyd med, men enda mer fornøyd er han med oldefarstilværelsen.

- Ja, tenk på det, du. Oldebarnet mitt heter Devon, han er to og et halvt år, sier 73-åringen stolt.

WHISKYSTEMMEN: Lee Hazlewood ble tidligere i år hyllet av norske og internasjonale artister på albumet «Total Lee». I morgen spiller han i Oslo Konserthus. - Dette er ikke noen avskjedsturné. Det blir ny plate og flere konserter neste år, sier 73-åringen til Dagbladet.