Healer Johannes Henriksen kritiserer omtalen av healing i min bok Snåsakoden, og omtaler meg som «professoren som lurte Snåsamannen» i et innlegg i Dagbladet 27. juni. I motsetning til så mange andre som kritiserer boka skal Henriksen ha ros for å ha lest den. Han synes likevel ikke å ha forstått Snåsakodens kapitler om vitenskapelig tenkemåte, og det er fristende å sitere forfatteren Upton Sinclair som sier at «det er vanskelig å få en mann til å forstå når hans inntekt avhenger av at han ikke forstår».

Henriksen synes å mene at man kan avgjøre om en behandling virker eller ikke ved å telle opp antallet studier for og imot. Så enkelt er det ikke. For eksempel vil et stort antall positive studier uten kontrollgrupper ikke kunne veie opp for ett velkontrollert negativt studium. For å bruke Henriksens eksempel med høydehopperen som påstår han kan hoppe 2.36, så må man legge større vekt på hopp med godkjent linjal og dommere til stede enn aldri så mange hopp basert på øyemål hjemme i hagen.

Når det gjelder Snåsamannen så foreligger det jo ingen forskningsmessig dokumentasjon i det hele tatt. Dessuten har man på tross av at healing har eksistert i tusener av år ikke et eneste vanntett bevis verken på virkning eller virkningsmekanisme.