Det er utmerket at healer Johannes Henriksen diskuterer healing på den vitenskapelige banehalvdel i sine innlegg i Dagbladet 3. og 5. juli. Problemet er igjen at han framstiller data feil. Han framstiller det som vi har å gjøre med en homogen samling studier der vi kan telle opp negative og positive funn. Dette er i direkte motstrid til det jeg skriver i min bok «Snåsakoden» og primærkildens egen konklusjon som er at «studienes heterogenitet utelukker en formell metaanalyse» (Astin et al. 2000). Man bør særlig merke seg at det er ulike grader av blinding i studiene, noe som er en formidabel feilkilde.

Det hører også med at en av forfatterne oppdaterer sitt syn i 2003 og konkluderer med at nye rigorøse studier «samlet sett har flyttet bevisvekten bort fra at fjernhealing er mer enn placebo». Henriksen kan ha rett i at det blir synsing fra min side om man likevel skal forske mer på healing. Han er velkommen til å bruke sin tid, og søke om forskningsmidler om han selv synes det er verdt det. Problemet er imidlertid at selv om Henriksen og jeg er enige om at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å si at healing virker, så tar Henriksen og hans yrkesbrødre seg allerede betalt for slik behandling.