Healys inferno

Det er ikke alltid like lett å forstå hva som foregår i skallen på Ollie Ewing, men at han er dårlige nyheter, råder det ingen tvil om. Irske Dermot Healys andre bok på norsk er her.

Ollie, hovedperson og forteller i Dermot Healys andre bok på norsk, har ikke draget på damene. Han kommer absolutt ikke overens med faren sin, han har et trøblete forhold til trappa opp til kvistværelset sitt i Sligo - og så var det det som skjedde i London da Ollie jobbet i byggebransjen - noe med en lastebil og en uvanlig stygg last.

Nøyaktig hva som skjedde, får det bli opp til leseren å finne ut - eller ikke - på egen hånd, men Ollie prøver med alle midler å pasifisere de uklare minnene fra fortida. Jobben, som består i å ha ansvaret for handlevognene i et supermarked, er det eneste oversiktlige aspektet av livet hans.

Halen i munnen

Romanen fortelles av Ollie i intense drag og konsentrerte monologiske partier eller kapitler. Hans stemme preger romanen totalt, og reint fortellende eller beskrivende passasjer er så å si ikke-eksisterende, fortellerstemmen kverner og går i takt med at Ollie blir overfalt av sine egne paranoide tanker.

Intellektuelt sett er Ollie sin egen verste fiende. Han trekker krigen inn i sin mentale bakgård, men heldigvis er instinktene skjerpet nok til å berge ham relativt uskadd gjennom de fleste situasjonene han roter seg bort i livets skarpe ende.

Healys temaer er de store, grunnleggende spørsmål av eksistensiell art, og «Omskiftelige tider» tematiserer og debatterer forskjellige avskygninger av isolasjon og rastløshet kontra menneskets kamp for ikke bare å leve med seg selv, men med andre, i det vi med alle våre illusjoner intakt, velger å kalle omverdenen.

«Omskiftelige tider» slutter, som Healys forrige roman «Bukkesangen», med begynnelsen, halen kiler seg inn i munnen, og den sirkulære bevegelsen er også beskrivende for hvordan Ollie lever sitt liv.

Healy-tro oversettelse

«Man går ikke fra en av mine filmer med en klar følelse av hva som er rett og galt.

De er ambivalente. Man går til et arbeid som venter.» Utsagnet stammer fra den uavhengige og særegent visjonære britiske regissøren Mike Leigh, men kan med like stor gyldighet brukes om Dermot Healys romaner, som er blant de mest originale, morsomme og kraftfulle som skrives i dag, og som på sitt beste framstår som litterære legemliggjørelser av mennesket alene i et tomt univers.

Oversettelsen til Knut Ofstad er som vanlig inspirert og definitivt Healy-tro, og omslaget av Egil Haraldsen matcher innholdet perfekt.