Heavy metal, Jack Black og demonslakting

Vi har sett på «Brütal Legend».

SAN FRANCISCO (Dagbladet.no): «Brütal Legend» har en rekke ingredienser som burde gjøre spillet uimotståelig: Store doser heavy metal, skuespill fra folk som Jack Black, Rob Halford og Lemmy Kilmister, og ikke minst: Det utvikles av Tim Schafer.

Hvem, spør du? Vel, Tim Schafer står bak kritikerroste spill som «Grim Fandango», «Full Throttle», «Day of the Tentacle», «Monkey Island» og «Psychonauts».

På tross av denne merittlisten opplevde Schafer at «Brütal Legend» ble sendt ut i usikkerhetens land da Activision Blizzard la ned Sierra-merkenavnet i fjor.

Heldigvis kjente EA sin besøkelsestid og snappet opp spillet, som nå er på god vei mot en høstlansering i år.

Som et platecover
Dagbladet.no var forrige uke i San Francisco, der Schafers spillselskap Double Fine holder til. Vi fikk anledning til å stikke innom for å prate med sjefen selv, men også for å se på spillet for aller første gang.

- Jeg har hatt «Brütal Legend» i hodet i over 15 år, fra jeg gikk på high school og stort sett bare var opptatt av Ozzy og Judas Priest, forteller Schafer idet spillet starter på skjermen.

Vi blir introdusert for hovedpersonen Eddie Riggs, som regnes for å være en av verdens beste roadier. Han jobber med et forferdelig nü-metalband som han misliker over alt annet, men under en konsert skjer det noe rart: En dråpe blod drypper ned på beltespennen hans, som viser seg å være magisk. Dermed trekkes Eddie inn i en verden der alle klisjeene fra metal-verdenen kommer til live.

- Jeg bestemte tidlig at alle konseptbildene til spillet skulle kunne være coveret til et heavy metal-album, sier Schafer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Herlig kaos
På skjermen ser vi Eddie Riggs, som spilles av Jack Black, våkne opp i Temple of Ormagöden - en arena som til forveksling kan ligne på konsertlokalet han brått forlot. Men når en rekke munkeliknende skikkelser viser seg å være aggressive skjelletter, skjønner Riggs at han må ty til øksa som ligger rett ved. «The Separator» skal vise seg å være hovedvåpenet i spillet, som i stor grad handler om slåssing med tunge våpen.

Litt etter finner Riggs ut at gitaren hans, Clementine, også er blitt med tilbake i tid. Mens riffene hans i vår tid bare er kule, er de i denne verden farlige våpen. Gitaren kan spytte både ild og lyd, og et ekstra effektivt jordskjelvangrep får veggene rundt arenaen til å rase helt sammen.

Allerede fra starten byr spillet på herlig kaos, noe som lover godt for veien videre.

Vi får deretter oppleve at Riggs med den største selvfølgelighet nedkjemper et monster med en slags forvridd kvinnelist, før han bestiger et enormt tronemonster som bærer ham ned fra knokkelfjellet så lenge han oppmuntrer det med stygge ord. Allerede her er det klart hvor viktig Jack Black er for spillet. Han lever seg hundre prosent inn i rollen, og avleverer replikkene med like deler tyngde og humor.

- Jack har gjort en fantastisk jobb. Han kunne stå og gjenta en replikk hundre ganger før han selv ble fornøyd. Men vi lærte raskt å ikke skru av mikrofonen selv da, for det var ofte i pausene han kom med de beste gullkornene, som vi bare kunne putte rett inn i spillet, forteller Schafer.

Bilkjøring
Nede på bunn av knokkelfjellet møter Eddie på vakre Ophelia, som skal vise seg å være en person Eddie kan like å henge sammen med. Med henne i nærheten åpnes også muligheten for å samarbeide i kamp, ikke ulikt det vi så i siste «Prince of Persia».

Sammen kjemper de seg vei forbi en rekke monstre, men det ser mørkt ut når de kommer til en port som leder ut til et hav av fiender. Eddie vet imidlertid råd, for rundt ham ligger det strødd med motordeler som ingen andre har sett noe bruk for.

Med litt kløkt setter han sammen en ekstrem hotrod-kjerre, The Deuce - eller The Druid Plow, som den fort blir kalt idet Eddie og Ophelia pløyer gjennom havet med fiender. Denne bilen har akkurat som i «Grand Theft Auto» en rekke radiokanaler, en for hver form for metal som er med i spillet.

Etter en bilbasert bossekamp, der du raskt lærer bruk av nitro og håndbrekk, kommer du ut i et mer åpent landskap som danner hovedområdet for spillet. I denne 64 kvadratkilometer store metalverdenen vil du kunne kjøre mellom forskjellige oppdrag, men også utforske på jakt etter hopp, skjulte sanger, sideoppdrag og mye mer.

Hær av headbangere
Eddie får etterhvert møte Lars, en fager og blond skikkelse som lyser godhet og ledervilje - men i likhet med resten av befolkningen i denne besynderligemetalverdenen trenger han solid veiledning. Hvem er vel ikke bedre egnet til den jobben enn Eddie, verdens beste roadie?

De går derfor sammen om å bygge opp en hær, og begir seg mot en gruve der den onde general Lionwhyte (spilt av Rob Halford fra Judas Priest) holder alle headbangerne fanget. Selvfølgelig står de med sine tykknakker og hakker huene inn i bergveggen.

Takket være noen effektive gitarriff får Eddie løsrevet headbangerne fra transen, og får de med seg i en kamp mot de usympatiske hårmetal-bangerne som holder med Lionwhyte. Her kan du styre headbangerne strategisk med piltastene på kontrolleren, og gi kommandoer for angrep, forsvar og så videre.

Positivt inntrykk
Stort lenger kom vi ikke i demoen. Inntrykket fra det vi fikk se var imidlertid nok for å overbevise meg om at dette er et spill jeg gleder meg stort til. Det kan kanskje være vanskelig å danne seg et solid inntrykk av skjermbildene som har vært sluppet - det å løpe rundt med øks eller kjøre bil kan lett tippe over til å bli kjedelig.

Men takket være den bunnsolide humoren og detaljfinessen Tim Schafer innehar, kombinert med den prisverdige innsatsen til Jack Black og de andre skuespillerne, er dette en pakke der alle bestanddelene tilsammen tilsynelatende utgjør svært god underholdning.

Spillet har 23 hovedoppdrag og rundt 30 sideoppdrag, alle ifølge Schafer av forskjellig karakter. I tillegg vil det være en flerspillerdel ved navn «Battle of the bands», en versus-modus der du får kjempe mot andre online.

Drahjelp fra «Guitar Hero»
Dersom du ikke liker metal og dermed frykter at spillet ikke vil være for deg, har Schafer noen betryggende ord:

- På samme måte som at «Monkey Island» ikke var et spill for pirater, eller at du ikke måtte være en biker for å like «Full Throttle», må du ikke være metalfan for å like «Brütal Legend». Da vi kom til utgiverne første gang, lurte de på om det kanskje ikke var mulig å lage et spill basert på hip hop eller country i stedet. Før jeg rakk å bli overbevist kom heldigvis «Guitar Hero» på markedet, og feiet vekk enhver tvil om at jeg var på rett spor.

Når jeg får snakke med Schafer på tomannshånd (noe du kan se video av øverst i saken), og han får vite at jeg kommer fra Norge, løper han straks avgårde for å hente en bok han har liggende på kontoret. Stolt viser han fram «True Norwegian Black Metal», og spør hvordan det går med Gorgoroth. Det viser seg at Schafer har slekt i Norge, og at svartmetallerne har «brent ned kirken hans».

Og uten at han vil gå i detalj, sier han at også den norske metallen vil være å spore i spillet i form av egen black metal-fraksjon - men skal vi tro Schafer er den blandet ut med en rekke andre metalformer, som den industrielle. Mon tro hvordan det vil bli karikert.

«Brütal Legend» slippes mot slutten av året på Xbox 360 og PlayStation 3.

Heavy metal, Jack Black og demonslakting