TERNINGKAST FIRE: «Den magiske juleesken» er et besynderlig sammensurium av juletradisjoner, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST FIRE: «Den magiske juleesken» er et besynderlig sammensurium av juletradisjoner, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Anmeldelse: «Den magiske juleesken»

Hedensk juleeventyr for de aller minste

Underlig animasjon og nordeuropeisk folketro gjør «Den magiske juleesken» til en julefilm over gjennomsnittet – for små barn, vel å merke. 

FILM: Førjulstid er tilsynelatende tid for nordeuropeisk barnefilm på norske kinoer, og én uke etter den traurige tyske «Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul» hadde premiere er det nå duket for den danske animasjonsfilmen «Den magiske juleesken». I likhet med «Gubben og Katten» er dette en film for de aller minste, uten så mye som en eneste dobbeltbunnet vits som kan sukre publikumsopplevelsen for de foresatte, men i motsetning til «Tidenes gladeste jul» forteller «Juleesken» en historie tilpasset spillefilmformatet. Dessuten avslører dens besynderlige blanding av stop motion-estetikk og datagrafikk visse cinematiske ambisjoner, hvilket er mer enn man kan si om mange filmer beregnet på denne aldersgruppen.

Den magiske juleesken

4 1 6

Animasjon, barnefilm

Regi:

Jacob Ley

Skuespillere:

Dennis Storhøi, William Torgauten, Kevin Haugan, Morten Røhrt m.fl. (norske stemmer)

Premieredato:

2. desember 2016

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

Den magiske juleæske

«Julenissen Jr.»
Se alle anmeldelser

Hedenskap
På barnehjemmet Klokkerly gleder Julius og de andre barna seg til jul, men når de to eldste guttene Gregers og Piv avslører at julenissen ikke finnes, og at det er bestyreren Alfred som hvert år kler seg ut og deler ut gavene, punkteres stemningen ganske så ettertrykkelig. Gregers og Piv har et horn i siden til Julius fordi han er Alfreds favoritt, og går derfor aktivt inn for å sabotere julefeiringa for samtlige av beboerne, men heldigvis finnes det gode krefter som arbeider for at alle barn skal få en fin og fredelig jul. Og disse kreftene har utpekt Julius som høytidens redningsmann.

Foruten det særegne visuelle uttrykket, utpeker mytologien seg som det mest interessante aspektet ved «Den magiske juleesken». Her møter vi nemlig et univers av skikkelser fra nordeuropeisk folketro – inkludert julebukker, levende marsipangriser, et hierarki av nisser og den onde Krampus – som spiller ut et drama med bibelske og egyptiske undertoner. Denne eksotiske hedenskapen er et velkomment innslag i en sjanger som flommer over av utvannet kristendom og amerikansk kommersialisme, og framstillingen av julefeiringen som et rent sosialt ritual er også tiltalende.

Brukskunst
Utover dette er «Den magiske juleesken» en enkel og tradisjonell historie om usikre barn som desperat ønsker seg et lyspunkt i en mørk årstid og et mørkt liv. Vanligvis er det å legge en fortelling til et barnehjem ensbetydende med å skru sentimentaliteten opp til elleve, men siden filmen er beregnet på et svært ungt publikum, utnytter regissør Jacob Ley i liten grad det emosjonelle potensialet som ligger innbakt i premisset.

Det er med andre ord viktig å presisere at «Den magiske juleesken» ikke er en god film for voksne – til det blir kombinasjonen av et forutsigbart plott og et absurd bedagelige tempo for enerverende – men den er, om ikke annet, en film voksne med god samvittighet kan parkere barna foran. Det er altså snakk om brukskunst snarere enn filmkunst, men med tanke på hva som ellers tilbys de aller minste på denne tiden av året, gjør «Den magiske juleesken» seg like fullt fortjent til en anbefaling.