FRIGJØRING: Frigjøringsdagen og veterandagen bør holdes adskilt. Foto: NTB Scanpix
FRIGJØRING: Frigjøringsdagen og veterandagen bør holdes adskilt. Foto: NTB ScanpixVis mer

Frigjøringsdagen og veterandagen:

Heder på rett måte

Det handler om to typer nasjonal erfaring som vi forstår best om markeringene holdes atskilt.

Meninger

Vi har nettopp lagt 8. mai bak oss, frigjøringsdag i andre verdenskrig og nå også merkedag for norske, militære veteraner. Denne sammensmeltningen er av nokså ny dato. Det var først i 2010 at regjeringen bestemte at 8. mai også skal være en en nasjonal hedersdag for veteranene og deres nærmeste. I går ble det gjennomført markeringer over hele landet, ved minnesmerker for krigen, i kirker, i militære anlegg og på lokale samlingsplasser.

La dette være sagt med en gang: Det er ingen som helst tvil om at offentlig markering både av frigjøringsdagen og våre veteraner er riktig og nødvendig. Spørsmålet er om sammenslåingen til én begivenhet er godt gjennomtenkt. Å reise dette spørsmålet, er ikke noe angrep på forsvaret eller uttrykk for kritikk av veteranene fra freds- og krigsoppdrag etter annen verdenskrig. Det handler om hvordan vi skal forstå vår egen historie, og den helt nære fortida slik den utspiller seg i militære operasjoner langt hjemmefra.

Norge ble dratt inn i andre verdenskrig gjennom et militært overfall som ledet til okkupasjon og diktatur i fem år. Krigen kunne ikke vært vunnet uten de alliertes militære innsats. Samtidig var det en total krig der sivile både ble hardt rammet og tok opp kampen. I Norge var de sivile tapene langt høyere enn de militære.

Statistisk Sentralbyrås oversikt over krigsdødsfallene i Norge viser katastrofens bredde. SSB har registrert 10 262 norske dødsfall, herunder 689 falne i tysk tjeneste. Det er registret 30 000 graver etter utenlandske statsborgere, blant dem 15 500 russere, 2 839 jugoslaver og 11 500 tyskere. De norske militære styrkene hadde 2000 falne, mens tapet i handelsflåten var 3 638 og i motstandsbevegelsen 2091. De øvrige sivile tapene utgjorde 1779 personer.

Deltakelsen i internasjonale operasjoner etter krigen er meget omfattende. Rundt 100 000 personer har deltatt i snaut 100 oppdrag. I følge Veteranforbundet har rundt hundre falt. De siste femten årene har militær- og krigsoperasjoner i land som Afghanistan, Libya, Irak og på Balkan vært hovedoppdragene. Noen av disse er politisk omstridt og har fått berettiget kritikk. En kritikk av krigen innebærer likevel ikke noen svikt overfor soldatene som med livet som innsats gjennomfører politikernes beslutninger. Derfor er det riktig og selvsagt at også disse veteranene hedres for sin innsats.

Likevel handler det om to typer nasjonal erfaring som vi forstår best om markeringene holdes atskilt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook