-Han fikk utrettet det han ville i livet, sa en bekjent av meg forleden da det gikk mot slutten.

SOM UD-MANN  var han blant annet ambassadør, sjef for rettsavdelingen og spesialrådgiver. Noe av det siste han gjorde før han for en tid siden gikk av med pensjon, var å spille en sentral rolle i opprettelsen av maritime grenser utenfor land i det vestlige og østlige Afrika.

MEN FOR MANGE av av oss som kjente ham, er det hans innsats i Midtøsten han vil bli minnet mest for. Det var han som åpnet for at den norske kanalen som førte til Oslo-avtalen ble etablert. Allerede på midten av 1970-tallet fikk han i oppdrag av daværende utenriksminister Knut Frydenlund å opprette uformelle forbindelser med PLO, noe som blant annet førte til at han kom i nær kontakt med PLO-leder Yassir Arafat. Da Longva ble forsøkt kidnappet i Beirut og klarte å rømme, hardt skadd, besøkte Arafat den norske diplomaten på et av byens sykehus. Bildet av dette besøket ble offentliggjort og blant annet slått stort opp i den israelske avisa The Jerusalem Post — for å slå fast hvor forferdelig denne Longva var. For på den tida var det ikke populært, heller ikke blant nordmenn flest, å ha samkvem med palestinske ledere. Longva gjorde imidlertid jobben han var satt til, og den gjorde han så godt at det var han som sørget for at Terje Rød-Larsen fikk besøke Yassir Arafat i Tunis i desember 1992, et avgjørende møte for at de hemmelige fredssamtalene i Norge kom i gang.