Anmeldelse: The Cranberries - «In the End»

Hedrer avdød vokalist

The Cranberries svanesang har blitt et verdig punktum.

Foto: Warner
Foto: WarnerVis mer

«In the End»

The Cranberries

4 1 6

Pop

2019
Plateselskap:

BMG / Warner

«Et vemodig og verdig punktum for en gruppe som tross alt har skrevet noen av rockehistoriens største hiter.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Posthum-album kan være så mangt. I de fleste tilfeller, tragisk nok, fremstår de ofte som sammenraskede lappetepper av ideer og låtfragmenter, demoer, forkastede sanger, ment for å skvise sitronen for at apparatet bak skal kunne tjene sine siste slanter på artisten.

«In the End», med all sin symboltunge lyrikk og låttitler, er heldigvis en annen historie. Da The Cranberries-vokalist Dolores O’Riordan ble funnet død på et hotellrom i London i januar i fjor var mye av plata allerede innspilt, og selv om noe av vokalen er basert på demoer, fremstår «In the End» som en måtelig helhetlig og gjennomarbeidet affære. Ferdigstilt med ærbødighet og respekt for O'Riordan av sine gjenværende bandkolleger.

Den megetsigende åpningslåten «All Over Now» innledes med tekstlinjen «Do you remember, remember the night at a hotel in London they started to fight?». Det er nesten som man fryser litt på ryggen av tilfeldighetene.

The Cranberries er seg selv like, de slentrende gitarriffene, det post-punk-inspirerte lydbildet og de keltisk klingende melodilinjene er alle tilstedeværende bestanddeler. «Wake Me When It's Over» har de samme såre vokallinjene som megahiten, «Linger». «Got It» spiller ut The Cranberries' The Cure-fascinasjon, mens «Illusion» viser bandet fra sin dvelende, ettertenksomme side.

I sum utgjør sangene en fin sistereise for et band som var med på å sette et definerende musikalsk avtrykk på 90-tallet, men som kanskje ikke har hatt like stort hell med å ta seg videre etter storhetstiden.

«In the End» er ikke The Cranberries beste plate, men den er i det minste et vemodig og verdig punktum for en gruppe som tross alt har skrevet noen av rockehistoriens største hiter.

«Ain’t it strange, when everything you wanted was nothing that you wanted in the end?», synger O'Riordan i avsluttende «In the End».

Hvil i fred.