BAND MED GJEST:Fra v. Tine Asmundsen, Vidar Johansen, David Murray og Roy Nicolaisen i Kongsberg Kino på Kongsberg Jazzfestivals åpningsdag. Foto: Terje Mosnes/Dagbladet
BAND MED GJEST:Fra v. Tine Asmundsen, Vidar Johansen, David Murray og Roy Nicolaisen i Kongsberg Kino på Kongsberg Jazzfestivals åpningsdag. Foto: Terje Mosnes/DagbladetVis mer

Heftig jazzgjestespill

Lonely Woman og David Murray med solid Kongsberg-konsert.

||| Bassisten Tine Asmundsen har holdt sitt Lonely Woman-band gående i noen år med besetningen intakt: saksofonist/klarinettist Vidar Johansen, trompeter Roy Nicolaisen, pianist Rune Klakegg og trommeslager Svein «Chrico» Christiansen.

Med den amerikanske saksofonisten David Murray som gjest, leverte den solid samspilte kvintetten en god, om enn noe  for lang konsert på Kongsberg Jazzfestivals åpningskveld.

I et repertoar basert på nye låter fra Johansen og Klakegg, ispedd Murrays «Kiama »og «Hongkong Nights», sto Asmundsen fram som en fjellstøtt dansende og drivende akkompagnatør. Sammen med en nesten minimalistisk finslipt Christiansen ga hun bra bunn og bør til de tre blåserne.

Klakegg vekslet mellom rollene som kraftfull akkompagnatør og fryktløs solist, og Johansen var som alltid en liten åpenbaring av kreativ tilnærming, det være seg på fløyte, tenor eller bassklarinett.

Nicolaisen opererte stilsikkert i seinbop-repertoaret og doblet vakkert på flygelhorn i Johansens «Lovely Luna». Murray viste suveren instrumentkontroll i de mer dempede partiene og sørget også for å leve opp til ryet som ekspressiv, til tider eksaltert overblåsende tenorist i et register som selv ikke kastratsangere ville ha hatt baller til å prøve seg på.

Sånn sett var han ganske forbløffende, selv for dem som visste hva han er i stand til å prestere.

Fine komposisjoner og prestasjoner til tross, ble det likevel også en konsert som viste at kombinasjonen nytt repertoar/gjest i besetningen er en krevende øvelse. Noe mer tid for musikerne til å komme under huden på låtene og utvikle den felles (band)forståelsen av dem ville ikke ha skadet, og ganske sikkert ville det ha gitt helheten mer tyngde og henvendelse  Nå ble det først og fremst enkeltprestasjonene som dro lasset, med den litt amputerte konsertopplevelsen som det innebar.