REAKSJONÆR AVANTGARDE: Hege Storhaug har gjort innvandringsfiendtlighet til en del av mainstreamen i norsk politikk. Men nå er hennes tid forbi. Foto: Henning Lillegård.
REAKSJONÆR AVANTGARDE: Hege Storhaug har gjort innvandringsfiendtlighet til en del av mainstreamen i norsk politikk. Men nå er hennes tid forbi. Foto: Henning Lillegård.Vis mer

Hege Storhaug er ute

Men budskapet hennes er mer inne enn noen gang. KOMMENTAR

|||Trolig har ingen annen enkeltperson hatt større innflytelse over den norske innvandringsdebatten de siste ti årene enn Hege Storhaug. Med manisk energi har hun hamret og hamret og hamret inn budskapet om at islam og vesten er uforenelige, at innvandringen ødelegger Norge og at innvandrermiljøene er putrende heksegryter av kjønnslemlestelse, tvangsgifte, æresdrap, voldtekt, dop og trygdesvindel.

Gjennom den lille «tenketanken» Human Rights Service har hun snekret seg en plattform å rope fra, og fått klippekort til tv-studioene og avisene. Hennes politiske lobbyvirksomhet har vært en suksess uten sidestykke. Gang på gang har hun blitt tatt i mot av departementer, direktorater og stortingskomiteer. På Storhaugs bestilling har de satt ned utvalg, bestilt utredninger, laget handlingsplaner, foreslått lovendringer og bevilget penger. I mange år var det sånn at hver gang hun harmdirrende pekte sin finger på noe, så hoppet politikere og presse på saken. Nå er alt dette over.

Nå granskes Human Rights Service for trakassering og ulovlig overvåkning av sin tidligere ansatte Amal Aden, og står i fare for å miste statsstøtten. Nå slaktes den nye boka hennes i avis etter avis. Nå går størrelser som Shabana Rehman kraftig ut mot henne og metodene hun bruker. På nettsiden til HRS ser man daglig hvordan det rakner, med utspill og utskjellinger fra en Storhaug som blir stadig mer krakilsk og paranoid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun kunne parert den økende avvisningen med en heftig ny «avsløring». Men hun har ingen flere kort i ermet. Hun har sabotert forholdet sitt til de få innvandrerjentene som har stolt på henne og kommet til henne med sine historier. Hun står i dag helt uten informanter i innvandrermiljøene, og alt tyder på at dette har drevet HRS til stadig mer tvilsomme metoder. I tillegg har HRS knyttet seg så tett og åpent til FrP at de andre partiene ikke ser gevinsten i å samarbeide med henne.

Storhaug har altså malt seg opp i et hjørne, og der kommer hun til å bli sittende fast. Hennes tid er forbi. Det paradoksale er at hennes budskap er mer populært enn noen sinne. Den reaksjonære avantgardisten Storhaug har gjort innvandringsfiendtlighet til en del av mainstreamen i norsk politikk. Valgkampen har vist det med all tydelighet. Det siste utspillet til Jan Bøhler og Rune Gerhardsen må sees som et direkte resultat av den systematiske bearbeidingen av norsk offentlighet som Storhaug har stått i spissen for. Nå er det ikke bare mulig å si at asylsøkere skal interneres, det er nødvendig for å henge med i gamet. Det er dette som er hennes mesterverk: Den nye stemningen.

«Hege Storhaug har nådd bunnen», skrev Dagbladets anmelder om den nye boka. Jeg vil heller si at hun har nådd toppen — lenger kommer hun ikke. Men andre står klare. Hun har tappet i badevannet for dem, og de kan plaske løs i perfekt temperatur.