UTMELDT: Hege Storhaugs uforsonlige holdninger undergraver troverdighet hun en gang hadde. FOTO: HENNING LILLEGÅRD
UTMELDT: Hege Storhaugs uforsonlige holdninger undergraver troverdighet hun en gang hadde. FOTO: HENNING LILLEGÅRDVis mer

Hege Storhaug forfaller til hatsk retorikk

Bunnivået er nådd, mener Dagbladets anmelder.

BOK: «Debatten rundt innvandring og islam er belemret med faktiske feil og fastlåste dogmer og myter.»

Slik åpner Hege Storhaug sin nye bok. Der lover hun oss sannheten om norsk innvandring, og uttrykker håp om at naivistene nå endelig innrømmer sine feil. Slik hun, i all beskjedenhet, også innrømmer at hun har «måttet justere sin virkelighetsforståelse kontinuerlig»: Virkeligheten har nemlig vist seg langt verre enn hun har påstått i sine foregående bøker.

Dyre innvandrerbarn
Retorikken etableres med andre ord raskt i denne boka, som åpner med et kapittel viet den to år gamle debatten om sunnilederen Yusuf al-Qaradawi. Her «avslører» hun igjen at al-Qaradawi egentlig er terrorist (noe som for øvrig nå står å lese på Wikipedia).

Storhaug kommer så med et innvandringsregnskap som ikke overraskende går i innvandrernes disfavør. Det etterfølges av en rørende omsorg for disse (dyre) innvandrerbarna, som sendes tilbake til hjemlandet for å giftes bort.

Blodtørstig islam
Storhaugs hjerte rommer mer. Hun forteller hvor dypt såret nettopp hun blir over påstanden om at muslimer er de nye jøder. Hun som leste «Anne Frank» som barn.

Også her er vi rundlurt: Sannheten er den, at det er muslimene som nå i fordriver jødene fra Europa. Boka toppes av en historisk sammenlikning mellom den fredselskende kristendom — som ifølge Storhaug synes å ha svært lite på samvittigheten — og et blodtørstig og intolerant islam.

Liksomvitenskap
Det er bare å fastslå at bunnivået nå er nådd hos Storhaug. Med denne boka definerer hun seg helt ut av den faktabaserte innvandrerdebatten hun selv etterlyser. Paradoksalt nok rammer Storhaugs hatske retorikk først og fremst henne selv.

Storhaug driver tilbake naivistenes regnskap med argumentet om at tallene er så lett manipulerbare. For så å sette opp et «sant» regnskap, underbygd av fotnoter som «Dette har en profesjonell kilde selv regnet ut for meg.» Den forsøksvise vitenskapeligheten speiles i et liksom-akademisk «Vi ser her», «Som tallene viser».

Høyrepopulisme
Det faktum at Storhaug nå helt har iført seg høyrepopulismens språkdrakt, betyr at hun undergraver den troverdigheten hun en gang hadde i sitt hovedtema som var kjønnslemlestelser og tvangsekteskap.

Som alt annet i «Rundlurt» er også kapitlet om disse viktige spørsmålene preget av detaljerte repetisjoner av gamle debatter — der hun alltid hadde rett. Denne blindt ødeleggende skyttergravsretorikken rammer bare Hege Storhaug selv.