Hege Tunaal

Hege Tunaal har gjort bedre ting enn dette.

CD: Hege Tunaal var et stort navn i gullalderen for norsk visekunst på 1970-tallet. Det er det ikke lett å høre på denne monotone comebackplata.

En ting er at melodiene banalt hengir seg til et altfor velkjent landskap av tradisjonell visekabaret. Men også tekstene lider av til dels pinlige metaforer og total mangel på undertekst, selv om det åpenbart handler om kjærlighetsproblemer av til dels alvorlig karakter.

Verst blir det når Tunaal velger å lese opp enkelte av tekstene som om de var dikt. Da faller de for alvor igjennom. Tunaals litt nøkterne, om enn skolert velklingende stemme klarer ikke å vri lidenskap ut av dette materialet. Litt nitime-mat fins likevel fra tid til annen, ikke minst takket være Georg Reiss på klarinett og saks. Han gir liv til musikken hver gang han er innom.