Hegnar-metoden

BILISME: Etter at jeg hadde gitt ut boka «Trafikkrigen» i 1970, skrevet sammen med Hansmagnus Ystgaard (Pax Forlag), en kritikk av privatbilismen og et forsvar for kollektive transportmidler, tok Trygve Hegnar ordet i debatten. Hegnar var den gang forsker ved Transportøkonomisk institutt, og hans sesam-løsning på problemet ble formulert slik: For å redusere bilkøene i byene, hevdet han, noe han innså var nødvendig, kunne man ganske enkelt gjøre det tilstrekkelig kostbart å kjøre og parkere bilen. Ystgaard og jeg repliserte at Trygve Hegnars logikk var i tråd med den økonomibaserte samfunnsmekanisme som tillater noen å bygge seg en enebolig i et villastrøk, mens mindre velstående borgere må nøye seg med å bo i en blokkleilighet i drabantbyen. Tegn i tida tyder på at Hegnar-metoden er i ferd med å få vind i seilene. Men vil også den rødgrønne regjering og dens representanter på stortinget støtte en slik ekskluderende utvikling?

SV-POLITIKEREN Hallgeir Langeland uttalte i et TV-intervju 3. januar på NRK 1 at man bør innføre en ekstra rushtidsavgift, etter mønster fra Stockholm, for nå må forurenserne betale for sine synder. Som kjent ble Stockholm nylig forsynt med en bomring, svenskene kaller det «trengelsskatten», og mange bilførere kikker i dag bekymret ned i lommeboka før de setter seg bak rattet. Debatten går friskt, protestene vokser, noen tror at et bilistopprør vil finne sted. Men bilantallet må ned, ikke sant? Noe radikalt må gjøres med den uholdbare trafikksituasjonen i urbane strøk, her på berget og i resten av verden. For tenk deg tanken: Snart har én milliard kinesere latt seg inspirere av Vesten og skaffet seg privatbil. Som svoren antibilist går også jeg inn for økt kollektiv transport. Men jeg skjønner at behovsprinsippet, ideen om at de som trenger bilen mest skal få tillatelse til å bruke den, ikke lar seg gjennomføre i et markedsliberalistisk samfunn. Heller ikke bonusordningen, som gir deg fordeler hvis du har passasjerer i bilen og ikke opptrer som egoistisk «matpakkekjører», synes å virke. Bilistene betaler flere milliarder kroner årlig i avgifter her i landet. Og kostnadene forbundet med bruken av bil skyter i uavlatelig i været, så kanskje får Hegnar rett til slutt: Å kjøre bil i by er en luksus som må ha sin pris.Spørsmålet er hva de rødgrønne - ved samferdselsministeren - mener om den motoriserte overklassens privilegier på framtidas bymotorveier.