STATSSTØTTET INVESTOR: Trygve Hegnar er storinvestor i Hurtigruten, som årlig mottar 640 millioner kroner i statstilskudd. Den samlede produksjonsstøtten til avisene er til sammenlikning på i under 300 millioner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
STATSSTØTTET INVESTOR: Trygve Hegnar er storinvestor i Hurtigruten, som årlig mottar 640 millioner kroner i statstilskudd. Den samlede produksjonsstøtten til avisene er til sammenlikning på i under 300 millioner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Hegnar og avisene

Trygve Hegnar liker ikke pressestøtte. Som storaksjonær i Hurtigruten bør han forstå hvordan statlige støtteordninger virker, skriver sjefredaktør i Dagbladet John Arne Markussen.

DAGBLADET FÅR NÅ en del oppmerksomhet fordi Kulturdepartementet har satt døra på gløtt for at også aviser som selges i løssalg, skal kunne søke om pressestøtte.

I sin kommentar i Finansavisen onsdag 27. september har Trygve Hegnar en ellevill fortolkning av hva endringer i støtteregimet skal bety for Dagbladet. Hvis Hegnars regnestykke er korrekt, vil det kort fortalt bety at Dagbladet stikker av med ca. 100 millioner — eller en tredjedel av støttepotten.

Dette er useriøst og tøvete.

Som storaksjonær i Hurtigruten er det forunderlig at Hegnar ikke forstår bedre hvordan statlige støtteordninger virker. De endringene i støtteordningen som er varslet, er 1) at den totale støtten utvides med 20 millioner, 2) at også nettmedier skal kunne få støtte, 3) at taket på tilskudd oppheves — og støtte skal baseres på en viss prosent av driftskostnad, 4) at man skal utrede muligheten for en innfasing av løssalgsaviser.

Vi har ikke sett forskriften som detaljerer ordningen. Hegnar må være den eneste som vet det.

NÅR MEDIEBEDRIFTER som Finansavisen og DN er opptatt av pressestøtte, er det alltid produksjonsstøtten til aviser man er opptatt av. Man hører ikke et ord om at svært mange av dem som kjøper de overprisede abonnementene på nettopp disse to avisene, tar  kostnaden som fradrag over skatteseddelen fordi kjøpet er jobbrelevant. Det er en form for subsidiering av avisabonnementet Dagbladets lesere ikke har mulighet for å få. De må betale avisa selv.

Rammevilkårene for norske medier har i seinere år stått i fokus på grunn av blant annet eierkonsentrasjon, momsdebatt og pressestøtte. Som en uavhengig stemme er Dagbladet opptatt av premisser som kan sikre bredde og mangfold i det norske medielandskapet. Vi er også opptatt av likebehandling.

DET ER IKKE SLIK at vi nå i høst plutselig har løpt til kulturministeren på tiggerferd. De som har fulgt diskusjonen om mediepolitikken, vet at vi gjennom mange år har arbeidet meget aktivt for å få endret dagens ordning.

Da daværende kulturminister Trond Giske varslet en gjennomgang av mediepolitikken, tok Dagbladet 5. oktober 2009 skriftlig kontakt med MBLs hovedstyre for å be om støtte til å få opphevet det merkelige skillet mellom abonnements- og løssalgsaviser.

Mottakelsen i MBL var avmålt. De aktørene som allerede er innenfor ordningen, vil naturligvis ikke ha inn andre aktører. Subsidieordninger fører alltid til at noen aktører er dyktige til å tilpasse seg mulighetene. Slik har det også vært med pressestøtten.

Overfor det såkalte Mediestøtteutvalget påpekte Dagbladet 2. februar 2010 at av de seks vilkårene i forskriften som bestemmer hvem som får pressestøtte, er det bare ett kriterium som plasserer Dagbladet på utsida av ordningen: distribusjonsformen.

Ordningen har fungert som en «Lex Dagbladet». I vår høringsuttalelse 18. april 2011 om rapporten fra det samme utvalget oppsummerte vi vårt ståsted slik: 1) Pressestøtte må gis til journalistisk innhold, uavhengig av publiseringsplattform, 2) ordningen med momsfritak for papiraviser må videreføres.

- USERIØST OG TØVETE: Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet mener Trygve Hegnar er useriøs og tøvete når han regner på hva Dagbladet vil få under den nye pressestøtten.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
- USERIØST OG TØVETE: Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet mener Trygve Hegnar er useriøs og tøvete når han regner på hva Dagbladet vil få under den nye pressestøtten. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

NÅR DET GJELDER MOMS har vi hele tida ment at prinsippet om nullsats på det frie ord er mulig og viktig å videreføre, uavhengig av publiseringsplattform. Selve fundamentet i norsk mediepolitikk har vært basert på at det frie ord ikke skal skattlegges. Momsfritak er et uttrykk for at staten ikke skal avgiftsbelegge nyheter, aktualitetsstoff og debatt.

Denne holdningen har vært framsynt og vellykket, basert på konsensus i norsk politikk. Det vil være en paradoksal risikosport å innføre moms på papiraviser på et tidspunkt hvor avisopplagene faller dramatisk. Nullsatsen er en indirekte støtteordning som i sin natur reflekterer mediebruken.

Det er en styrke ved systemet at staten har en armlengdes avstand til mediene. Den som er opptatt av konkurranse og mangfold i norske medier bør gjøre seg noen tanker om at våre to største mediekonsern begge nå støtter innføring av avismoms.

I VÅR HØRINGSUTTALELSE til departementet om pressestøtten datert 25. mai i år, er det igjen to sentrale poenger som gjentas: Hvis pressestøtten skal ha noen mening, må den gjøres plattformnøytral, og løssalgsaviser kan ikke lenger ekskluderes fra ordningen.

En videreføring av dagens ordning betyr en forsterket konkurransevridning i disfavør av løssalgspressen. Her påpeker vi de uheldige sidene ved dagens ordning, med risiko for en forsterket konkurransevridning i disfavør av løssalgspressen. Løssalgspressen er like viktig for mediemangfoldet som abonnementsaviser.

Papirutgaven av Dagbladet er ei riksspredt, nyhets-, kultur- og meningsavis som legger store ressurser i innhold, og som representerer en uavhengig røst i mediebildet. Det er åpenbart viktig i en situasjon der to store konsern eier de aller fleste av private mediebedrifter i Norge. I tillegg har vi den spesielle situasjonen at staten kontrollerer NRK og Telenor.

Gode nettaviser i Norge er nært knyttet til papiraviser med sterke posisjoner. Uten den kraften som ligger i etablerte merkevarer og mediehus med fokus på innhold, har det vist seg uhyre vanskelig å lykkes på digitale plattformer. Men det har altså kostet. Ingen kan beskylde Dagbladet for ikke å ha tatt utfordringen med å satse digitalt.

Gjennom 15 år har Dagbladet brukt flere hundre millioner kroner på å utvikle og distribuere vårt innhold via digitale plattformer. Derfor er  vi i dag også en av landets sterkeste digitale aktører. Dette er gjort uten ei krone i direkte pressestøtte.

DAGBLADET HAR en legitim rett til å arbeide for likebehandling og gode, forutsigbare rammevilkår i mediepolitikken. Det er ikke slik at Dagbladet kom på banen gjennom et «hemmelig møte» med statssekretær Mina Gerhardsen nå i høst. Vi har i flere år engasjert oss i  spørsmål om eierskapsregler, moms og pressestøtte.

Bransjeorganisasjonen MBL er vel kjent med vår situasjon og vår posisjon. At vi i tillegg har myndighetskontakt om for oss viktige — for ikke å si livsviktige — spørsmål, bør ikke overraske noen. Det motsatte ville være en unnlatelsessynd.

Mer mystisk er det ikke.

FAKSIMILE: Trygve Hegnars kommentar i Finansavisen.
FAKSIMILE: Trygve Hegnars kommentar i Finansavisen. Vis mer