Hegnars ufølsomhet

TRYGVE HEGNAR

bruker enhver anledning til å hakke løs på norsk forlagsbransje. Særlig går det ut over forleggerne i Gyldendal og Aschehoug, Geir Mork og William Nygaard. Det bør være grenser for hvor langt Hegnar kan gå for å ta ut sin frustrasjon over at han ikke har fått en styreplass i Gyldendal. Hegnar har skapt seg et fiendebilde av forlagsbransjen som både forleggere, forlagsansatte og forfattere må ta til motmæle mot. I den debatten som er utløst av at Piratforlaget dukker opp slenger den gamle håndballspilleren Hegnar ikke konstruktive baller, han slenger møkkaballer.

I Dagbladet ble Hegnar tirsdag sitert på at de fleste norske forfattere skal være «hjernevasket av William Nygaard & Co. til å tro at alt i den norske bokbransjen bestemmes av de siamesiske tvillingene William Nygaard og Geir Mork.» I debatt mot undertegnede i Tabloid på TV2 samme dag gikk Hegnar enda lenger. Han erklærte at «norske forlag er drevet som et stalinistisk system.»

Særlig sjikanøs var Hegnar overfor Nygaard, og indirekte overfor forlegger Geir Berdahl i Oktober. Etter at Aschehoug kjøpte det konkurstruede Oktober forlag tidlig på 1990-tallet, har Nygaard sittet som leder i Oktobers styre. Jeg har vært forfatter på forlaget i hele denne perioden. Hegnar sa i Tabloid at Nygaard detaljstyrer Oktober. Jeg greide ikke å ta Hegnars innsiktsløse sludder på alvor og rakk ikke å parere det på direkten.

En slik påstand om detaljstyring kan ikke bli hengende i det offentlige rommet. Hvis den hadde noen rot i virkeligheten, ville den jo innebære at Nygaard krenket ytringsfriheten. Det er en alvorlig beskyldning mot en person som mer enn de fleste har stått fram og ofret noe for ytringsfriheten i Norge. Sannheten er at Nygaard overhodet ikke blander seg inn i den redaksjonelle virksomheten i Oktober. Forlaget har en avtalefestet uavhengig stilling under Aschehoug-paraplyen. Nygaard respekterer denne friheten. Oktober har fått utvikle seg selvstendig til å bli det mange i bokbransjen anser som et ledende skjønnlitterært forlag.

SAMMEN MED DAG SOLSTAD

ble jeg i forbindelse med Aschehoug-kjøpet aksjonær i Oktober. Vi har hver vår vesle aksjepost på vegne av samtlige forlagets forfattere. Dette er symbolske aksjer som ikke gir oss noen aksjemakt. Hegnar forstår ikke at vi likevel kan ha en viss reell makt i som deltakere i et nettverk som kan mobiliseres til strid. Skulle det oppstå en situasjon der Oktober blir overkjørt av Aschehoug, kan vi møte på generalforsamlingen og gå tilbake til forfatterkollektivet på Oktober og si at nå bryter vi ut. Uten forfatterne er Oktober lite verdt.

Men Hegnar tror blindt på den uinnskrenkede pengemakt og aksjonærmakt, også i forlagsbransjen. Mer enn gammelt fiendskap med de andre storaksjonærene i Gyldendal, tror jeg det er Hegnars ufølsomhet for hva forleggeri egentlig er er som har satt ham på sidelinja. Der bør han forbli inntil han kan prestere høviske innspill.