Tror ikke på aktivitetssonene: Er det god tilrettelegging å bygge bort skogen for dem som er avhengig av at den er nær? spør Kjersti Eidem Dyrhaug. Foto: Hanne Pernille Andersen.
Tror ikke på aktivitetssonene: Er det god tilrettelegging å bygge bort skogen for dem som er avhengig av at den er nær? spør Kjersti Eidem Dyrhaug. Foto: Hanne Pernille Andersen.Vis mer

Hei Oslo, skal vi redde Marka i dag?

Sist jeg sjekka var det udemokratisk å unndra informasjon fra velgerne. Høyre og Venstre svarer fortsatt ikke på konkrete spørsmål om hvordan det skal bygges i aktivitetssonene.

Meninger

Er du lei av å høre om aktivitetssonene? Det er Høyre og Venstre også. Derfor later de som om tusenvis av menneskers bekymring ikke er reell. Høyre er musestille. De har ikke sagt et pip etter at vi spurte om intensjonene om ballbinger og twintip-anlegg fortsatt sto ved lag. Jobben med å fremstå markavennlig havnet på litt mindre byggesugne Venstre. Det er sikkert slitsomt å prøve å garantere markagrensa samtidig som man flytter den.

Vi har lov til å være bekymra. Vi har lov til å spørre hvorfor de øremerker store områder av verneverdig natur uten å fortelle Oslos innbyggere hva de skal bruke dem til.

Det er lett å snakke om gode intensjoner, men det er noen veldig viktige spørsmål Høyre og Venstre ikke svarer på.

Nå skal såkalte «mindre anlegg» kunne bygges uten politisk behandling.

Hvor stort kan et «mindre anlegg» være?
Hva kan et «mindre anlegg» IKKE være? Skatepark? Sandvolleyballbane?
Hvor mange av de «mindre anleggene» kan bygges innenfor ett område?
Hvor tett kan de ligge? Kan de ligge kliss inntil hverandre, anlegg på anlegg?

Ligger det noen konkrete planer om nye, STØRRE anlegg i aktivitetssonene?

Hvorfor de ikke svarer? Det kan bare være to muligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

1: Høyre og Venstre vet ikke selv, eller er uenige med hverandre. Og hvis man ikke har anelse om hva man åpner opp for, er det helt krise.

2: Høyre og Venstre vet, men de nekter å gi oss informasjon. Det er også helt krise. Det er så langt fra demokratisk som det går an.

Istedenfor får vi historier om bitte små tilpasninger eller svar som «Vi kan ikke forstå at dere ikke unner ungdom frisk luft og mulighet til å drive idrett»

Det er tull, og det vet de. Vi er enige i de små tilpasningene. Vi er enige i planlagte oppgraderinger av idrettsanlegg på eksempelvis Skullerud og Haraløkka. Vi er enige i at nye brukere skal få gode opplevelser. Terrengsykling, sier dere. For Guds skyld. Det ble akkurat ryddet en helt ny rundløype for terrengsykkel her jeg bor! Uten aktivitetssoner. Og vi er selvfølgelig enige i mer tilgjengelighet for funksjonshemmede. De veiene, rasteplassene og baderampene vi allerede har, materialiserte seg jo ikke i løse lufta mens de ventet på aktivitetssonene, de heller.

Vi er også enige i at noen tiltak bør få kortere behandlingstid. Men ikke hvilke som helst.

For vi er ikke noen sure kjerringer og gamle gubber som bare skriver sinte leserbrev. Vi er ikke en gjeng gærninger i flekkete islender med tusenmilsstøvler og kvikklunsjkosthold. Vi er heller ikke rasende fanatikere som gråter over hver gresstust, koser med trær, kjeppjager idrettsungdom og rullestolbrukere og bruker all fritid vi har til å hate terrengsyklister og de som liker å spasere på grusvei.

Vi er helt vanlige folk som bruker og elsker marka på mange forskjellige måter. Vi er også friluftsforeningene, venneforeningene og fem politiske partier.

Og det er faktisk ikke meg det går mest ut over hvis skogen vår blir tettpakket av anlegg. Hjertet mitt vil gråte blod, selvfølgelig. Jeg vil kanskje ikke oppsøke skogen like ofte, fordi den er lenger unna. Men jeg har muligheten. Jeg har sterke bein. Jeg har sykkel. Jeg kan ta med meg soppkurven, bikinien, fiskestangen og terrengløpskoene lenger inn. Det er ikke alle som er like heldige som meg.

Hva med alle skole- og barnehagebarn som har sine faste lekeområder og lavvoer rett inne i skogen? Hva med eldre som ikke går langt? Hva med småbarnsforeldre? Hva med de som ikke har tid til å gå de ekstra kilometerne? Mange har en hektisk hverdag. Hundeluftere, mosjonister, hverdagsgåere. Eller hverdagsrullere, for den saks skyld. Rullestolbrukere har også tidsklemmer.

Er det god tilrettelegging å bygge bort skogen for dem som er avhengig av at den er nær?

Et annet spørsmål vi ikke får svar på: Hvorfor er aktivitetssonene så enorme? Hvorfor inneholder de eventyrskog, vann, sårbare myrer og naturtyper som trenger ekstra vern? Hva skal bygges der?

Mange er glad i Nøklevann. I rapporten som er bakgrunn for aktivitetssonene, er området rundt vannet satt opp under begrepet «skogspark». Jeg vet ikke helt hva de mener med det, men de sammenlikner ofte med Sognsvann. Hvor mye må man sprenge, sage og brekke rundt et av Oslos reservedrikkevann for å få det like flatt og asfaltert som rundt Sognsvann?

Mange er glad i eventyrskogen på Grefsenkollen. Den grønne, lodne og sjeldne naturtypen som kiler fantasien til barn og voksne. Skog som har fått leve helt i sitt eget tempo og som har planter, trær og dyr som ikke lever sammen andre steder. Der har jeg fått lekket kvalifisert informasjon om planer om nedfart for ski. Hugging. Store maskiner. En nedhøvling av en sjelden biotop. Bæng! Flatt som en fregne. Hvor reversibelt er det?

Hva med Hestejordene? De er de siste restene av kulturlandskap i hele Østre Aker. Et område der husdyr tusler på gamle husmannstufter og beitemarker. Der livet til steinhuggere og småbrukere fortsatt hvisker over blomsterengene. Der det kryr av brukere i alle aldre som går tur, aker og driver ski- og brettlek om vinteren, og plukker blomster og hilser på dyrene om sommeren. Jeg kan ikke tenke meg et sted som er bedre tilrettelagt allerede.

Vi har en liten sjanse. Et rødgrønt flertall vil kunne reversere aktivitetssonene. Eller fryse dem til vi får klarhet i hva de virkelig inneholder. Og det kommer ikke til å stoppe oppgradering av idrett rundt de områdene de hører til i dag. Eller nekte bygging av flere rullestolramper. For de bygges allerede. Eller hindre folk i å gjøre alt de gjør i dag, og mere til. Og ja, da snakker jeg også om terrengsykling!

Det kommer bare til å hindre at vi får en lov som politikere om ett, ti og tjue år kan bruke som brekkstang til å fortsette å gjennomhulle marka vår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook