Norskfaget:

Hei, skoleelev: Her er fem grunner til å lese «Et dukkehjem»

Det er mye du lærer som du ikke kommer til å anvende direkte i hverdagen. Men det er bra å kjenne til de lange prosessene som former verden.

POENGET MED LITTERATURHISTORIE: Som skoleelev skal du bli tøyd, og få kjennskap til verden og historien utenfor din egen, umiddelbare horisont - for eksempel gjennom å lese Ibsens skuespill. Foto: Shutterstock / NTB scanpix.
POENGET MED LITTERATURHISTORIE: Som skoleelev skal du bli tøyd, og få kjennskap til verden og historien utenfor din egen, umiddelbare horisont - for eksempel gjennom å lese Ibsens skuespill. Foto: Shutterstock / NTB scanpix.Vis mer
Kommentar

Hei, Fredrik, du som skrev i VG om at du ikke ser poenget med å lære om litteraturhistorie som en del av norskfaget, og som trekker frem det å tolke Henrik Ibsens «Et dukkehjem» som toppen av meningsløshet. Det er i grunnen fint å få anledning til å forklare hvorfor det er viktig at skolen gir deg dette i oppgave. Her er fire grunner:

For det første: Du er en del av større sammenhenger enn du tror, geografisk og historisk. Referansene du har, tankene du tenker, de automatiske reaksjonene dine på samfunnet rundt deg, er knyttet til historiske prosesser som har skapt det moderne Norge. Du har levd i dette landet i atten år, men gjennom det du leser, kanskje særlig den eldre litteraturen, kan du få tøyd deg, få innsikt i følelser og opplevelser som ligger utenfor din egen umiddelbare horisont.

For å ta «Et dukkehjem» spesifikt: Når skarpe stemmer påstår at likestilling er noe typisk norsk og gjør oss til noe vesensforskjellig fra andre, er det greit å vite at det ikke er så lenge siden norske kvinner ikke kunne ta opp lån på egen hånd.

For det andre: Henrik Ibsen er en av de mest internasjonalt anerkjente nordmenn i historien. Skuespillene hans settes opp over hele verden og inspirerer noen av verdens fremste filmskapere og forfattere. Det kan hende du kommer til å være i kontakt med folk fra andre land som blant annet forbinder Norge med Ibsens skuespill. Da kan det hende du vil synes det er litt flaut ikke å ane hva de snakker om.

For det tredje: Å kjenne til Ibsens verk gjør deg mer språklig kompetent, fordi det er flere faste uttrykk og velbrukte sitater som kommer derfra. Dersom du hører noen snakke om en «lerkefugl», vet du ikke hva de mener hvis du ikke kjenner skuespillet uttrykket kommer fra.

For det fjerde: Nytteverdi er ikke noe permanent. Gjennom de siste hundre årene har det vært en rekke yrker som har virket som trygge valg, men som har blitt utdatert av trender, teknologi og samfunnsutvikling. Synet på hvilke forfattere som er de mest betydningsfulle, er også skiftende, men Ibsens skuespill har vært lest, spilt og diskutert mens yrker og ferdigheter har kommet og gått. Når du tolker «Et dukkehjem» blir du en del av en diskusjon som har vart i 140 år.

For det femte: Hvis du en gang skulle havne i et forhold der du plutselig innser at du kjenner den andre langt dårligere enn du trodde, at det plutselig ligger et juv mellom dere som du ikke var oppmerksom på, fordi det var temaer dere aldri hadde vært innom, sammen, så kan det hende du vil kjenne et ekko av noe du leste en gang, da du kanskje ikke helt hadde forutsetninger til å ta innover deg at det som skjer i «Et dukkehjem» handler om livet.

Det er mye av det du lærer på skolen som du ikke kommer til å anvende direkte. Det er ikke sikkert det du lærer om tredjegradsligninger eller det periodiske system kommer til å bli en del av hverdagen din. Men du bør vite noe om hva andre driver med, om hva andre har tenkt og følt, om prosessene som former landet og verden du er født inn i. Du er ikke bare funksjonene du skal fylle i samfunnet, en ansamling av kunnskaper om regning, rettskriving, førstehjelp og evne til å fylle ut selvangivelsen. Du er mye mer enn det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.