APPLAUS: Mange norske kommuner gått til verket og tatt lederskap i flyktningdugnaden. Her fra et møte om flyktningsituasjon i regi av KS. Foto: NTB Scanpix
APPLAUS: Mange norske kommuner gått til verket og tatt lederskap i flyktningdugnaden. Her fra et møte om flyktningsituasjon i regi av KS. Foto: NTB ScanpixVis mer

Heia kommunen!

Stortinget har noe å lære av lokalpolitikken. Norske kommuner fikser det umulige når de må.

Kommentar

Å høre regjering og storting snakke om asylstrømmen til Norge, er til tider som å være inne i et kommentarfelt uten moderering. Her blandes terror, kriminalitet, velferd, bistand, sikkerhet og anekdotiske bevis om integrering i en salig smørje. I ukevis kjeklet man om et forlik, hvor alle disse hensynene skulle innlemmes, og hvor et regjeringsparti først ikke ville være med, men så ville likevel. Det var en farse i en alvorlig tid.

I en akutt situasjon, som statsminister Erna Solberg selv betegner som en krise, benytter mange sjansen til å posisjonere seg frem mot stortingsvalget i 2017. Det er ikke deres stolteste øyeblikk.

Imens har norske kommuner gått til verket og tatt lederskap. Det har de vært pent nødt til siden asylstrømmen det snakkes om i teorien og ideologien på Stortinget, faktisk er mennesker som med ett står der og trenger tak over hodet. Kommunene har ikke hatt luksusen å tenke høyt i Dagsnytt Atten om hvorvidt norsk asylpolitikk er bærekraftig på lengre sikt, og hva med IS og hva med Schengen og hva med flyktningkonvensjonen?

Mens rikspolitikere har pyntet seg med storpolitikk, har kommunene måttet brette opp ermene og skaffe husly, etablere tiltak og drive omsorg, uavhengig av bekymrete leserinnlegg, meningsmålinger og anonym sjikane. Hadde Josef og Maria kommet til en norsk kommune, ville de ikke blitt henvist til en stall. Det ville vært rom på herberget, eller i det minste en idrettshall. De ville fått helsesjekk og kurs. Enkelte kommuner er kanskje for små, men de fleste er store nok til å ta ansvar når det gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens rikspolitikere leverer utspill, ber kommunene om innspill fra innbyggerne. Det har vært folkemøte i Ålesund, dialogmøte i Trondheim og nabomøte i Stavanger. Ordførere fra høyre til venstre har beroliget de fryktsomme og oppmuntret de velvillige. Mens hans partifeller på Stortinget snart er tomme for kjepper å stikke i hjulene, sto fylkesmann i Møre og Romsdal, Lodve Solholm (Frp), på talerstolen i Ålesund Rådhus tirsdag kveld og snakket om Fridtjof Nansen i forsvar for å huse 500 asylsøkere i Sunnmørshallen.

Hva ville Nansen gjort? Det er spørsmålet når det uler rundt ørene på lokalpolitikere. De lar seg ikke skremme, selv av egne velgere, men går ufortrødent på en jobb som må gjøres. Det er imponerende og fortjener stor takk til dem som står i stormen. Det forteller også at lokalpolitikere er av et litt annet kaliber; de husker at det er det menneskelige engasjementet som førte dem inn i politikken, ikke bare posisjoner og makt.

Mens det på Stortinget fryktes så høylytt at nordmenn vil vende seg mot asylsøkere at det nesten er selvoppfyllende, skjønner lokalpolitikere at det er deres jobb at det ikke må skje. Det er klokt, men også pragmatisk. Alternativet er splid og konflikt.

Asylmottak er ikke den nye oljen, men på Forus i Stavanger er BP?s gamle hovedkvarter omgjort til et asylmottak for 1000. Regjeringen og UDI har oppfordret kommunene selv til å opprette akuttmottak i stedet for å betale dyrt for private løsninger, og stadig flere byer gjør det, selv om private asylbaroner har skrapt markedet for kompetanse. KS mener kommunene kan skaffe seg kompetanse igjen ved først å drive akuttmottak, og neste uke arrangeres det kurs i hvordan drifte et asylmottak. Det må tenkes kort og fort, og det må tenkes langt.

Regjeringen tenker stort og vil opprette selvdrevne asyllandsbyer med 3000 beboere. Og da sier kommunene nei; for hva med trivsel og integrering. Hva med et liv etter krisa? Da får vi heller opprette enda flere mindre mottak, sier de, mens de stadig venter på penger og konkrete tiltak. Det fikk de heller ikke på onsdagens toppmøte med Erna Solberg og tre statsråder; bare løfte om i hvert fall et toppmøte til før påske. Kanskje to.

Det viktigste kommunene har gjort, ikke alle, men mange, er å informere innbyggerne om hva som skjer. Det er utallige praktiske spørsmål. Hva med smittsomme sykdommer, ble det spurt under folkemøtet i Ålesund. Hvis du tar sjansen på å reise til Middelhavet, er risikoen for å bli smittet like liten, var svaret.

Folkemøtene rundt om i landet viser at nordmenn takler også denne utfordringen. I Sør-Varanger, som har hatt den største pågangen av asylsøkere i høst, er det ingen protester eller plakater i gatene. Fordi folk er godt informert, mener ordføreren. Frykten i sosiale medier er overvunnet. Bare man ikke hører for mye på Facebook og rikspolitikere, går det bra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook