Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: «Snekker Andersen og julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

Heilnorsk og nostalgisk julestemning

Skjønt det blir litt mye «jøye meg» iblant.

«Snekker Andersen og julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

4 1 6

Familiefilm

Regi:

Andrea Eckerbom

Skuespillere:

Trond Espen Seim, Anders Baasmo, Miriam Kolstad Strand, Aleksander Ottesen-Kaalstad, Christian Skolmen, Marie Blokhus, Jan Gunnar Røise, Marianne Krogness

Premieredato:

9. november 2019

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

«Snekker Andersen og julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

«Heilnorsk julestemning i overflod»
Se alle anmeldelser

FILM: Skikkelig heilnorsk og Disney-fri julestemning serveres i overflod i barnefilmen «Snekker Andersen og julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul».

Regissør Andrea Eckerbom er riktignok svensk, men hun har like fullt fanget tonen i manuset, som er «fra Alf Prøysens eventyrlige univers». Og Prøysens stemme er til stede i musikken både i innledning og avslutning, selv om plottet er noe modernisert omkring fenomenet glemsel.

Her snakker vi ikke alzheimer og slike alvorlige diagnoser, men mer kollektiv distraksjon. I denne julefrie bygda glemmer folk å ta på seg buksene, etternavnet sitt og hvor gamle de er.

Men, som ordføreren (Marianne Krogness) sier: «Det du ikke husker, er ikke verdt å vite.»

Slapsticks

Som i den forrige Snekker Andersen-filmen fra 2016 er også den nye full av slapstick-humor. Noen faller ut fra andre etasje fordi de glemmer at de ikke har veranda, noen søler blåbærsyltetøy over hele pysjen, noen velter juletreet og knuser glass og tallerkner. Alle snakker med sin egen variant av Hedmark/Toten-dialekt: Bilen er «stælt», mens motorsaga er «støli».

Her møter vi igjen Trond Espen Seim som Snekker Andersen og Anders Baasmo som julenissen. Det er vesle Elise (Miriam Kolstad Strand) som får fornemmelsen av at det er noe spesielt med datoen 24. desember. På loftet finner hun en hjemmesnekret julekalender signert Snekker Andersen, og dermed rapper sju-, åtte- eller niåringen (hun husker ikke) postmannens bil og kjører på snødekte skogsbilveier til snekkeren, som i sin tur følger henne til julenissen.

Her er både nervepirrende forviklinger og magiske overraskelser, men som i barnefilmer flest går jo alt bra til slutt. Litt overdreven bruk av «jøye meg» og måpende munner, kanskje, men alt i alt er filmen en passe koselig og nostalgisk vri på en Prøysen-klassiker for vår tid.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media