«Heimebane 2»: Ane Dahl Torp er fortsatt rå

Men flere får skinne i ny sesong, når NRK-serien skal homofobien i fotballmiljøet til livs.

MER DRAMA: Sesong to av den populære NRK-serien «Heimebane», med Ane Dahl Torp og John Carew i hovedrollene, har premiere 17. februar. Video: NRK Vis mer

Kanskje var det ikke akkurat dette Bill Shankly tenkte på da han ytret sine berømte ord om at fotball ikke handler om liv og død, «det er langt viktigere enn som så». Men andre sesong av «Heimebane» beviser nok en gang at historien om en liten norsk fotballklubb er verdens beste utgangspunkt for å snakke om ting som - iallfall for noen av oss - er langt viktigere enn det som skjer på gressmatta.

Heimebane, ses. 2

5 1 6

Dramaserie

17. februar kl 20.55
Beskrivelse:

Steike bra fotballserie.

Kanal:

NRK1

«De fleste seirene, enten de er små eller store, på eller utenfor banen, kommer med en bitter bismak.»
Se alle anmeldelser

Første sesong av NRK-serien om vestlandsklubben Varg traff både fotballinteresserte og andre tv-seere rett i hjertet, og ga samtidig lissepasning på lissepasning til aviskommentatorene. Blant annet ved å tematisere seksuell trakassering på forbilledlig nyansert vis. Slik ble den alle kanalsjefers våte drøm: TV-serien alle snakker om ved lunsjbordet på mandag.

Denne gangen skal de homofobien i fotballmiljøet til livs, har NRK varslet. Det kan bli flere kronikker, med andre ord.

Prisen å betale

Men før vi kommer så langt, blir det mye steike bra tv-underholdning. Utfordringene står i kø for Varg og trener Helena Mikkelsen. Forrige sesong klarte de å bite seg fast i eliteserien, men det kostet dem hovedsponsoren. Stillheten etterpå er perfekt visualisert i åpningsbildene av tomme tribuner, tom by, og tomt kjøkken hjemme hos Helena, som bor alene etter at tenåringsdattera flyttet tilbake til Trondheim.

Hun er ikke den eneste som har reist. Vargs pengeproblemer er så prekære at de har måttet selge et stort antall spillere og erstatte dem med lavtlønnede, usikre tenåringer. Supertalentet Adrian Austnes bærer laget, men hvor lenge vil en av landets mest ettertraktede fotballspillere bli værende i Ulsteinvik?

Etter hvert blir det tydelig at åpningsbildene hinter om en ny, overordnet tematikk: Suksess koster. Prisen kan være alt fra kameratskap og familieliv, til klubbens verdighet. De fleste seirene, enten de er små eller store, på eller utenfor banen, kommer med en bitter bismak. I starten kan være den unge spilleren som ikke blir med på lagkameratenes feiring etter 2-1-seieren fordi baklengsmålet var hans skyld. Eller treneren som lurer på om hun har ofret datteren for karrieren. Etter hvert blir det større ting, uten at jeg skal røpe mer her. Men dette er en serie som får deg til å grine, juble, le og bite negler om hverandre.

NYE KLIPP: NRK har sluppet nye klipp fra sesong 2 av Heimebane som har premiere 17. februar. I klippet tar diskusjonen en noe uventet vending når spillerne får nye drakter. Video: NRK Vis mer

Svartveits sesong

Den sursøte stemningen krever sitt av skuespillerne - her er mange nærbilder av bekymrede ansikter. Ane Dahl Torp er fortsatt rå i rollen som ambisiøse Helena. Axel Bøyum spiller Adrian med en ny og innbitt selvsikkerhet. Ferskingene Bendik Mauseth, Ståle Remøy Pettersen og Nivethan Senthurvasan imponerer også. Alle tre får viktige posisjoner både på laget og i fortellingen for øvrig. Men den som virkelig får skinne litt ekstra i denne runden, er Morten Svartveit som Espen Eide: Klubbveteranen som lever og ånder for Varg, men som blir spilt ut på sidelinja av de nye pengene som kommer inn. Dette i form av et litt karikert investor-søskenpar ved navn Peder og Petronella (Ole Christoffer Ertvaag og Marian Saastad Ottesen).

RADARPAR: Morten Svartveit og Ane Dahl Torp gjør begge strålende innsats som Espen Eide og Helena Mikkelsen. Foto: NRK
RADARPAR: Morten Svartveit og Ane Dahl Torp gjør begge strålende innsats som Espen Eide og Helena Mikkelsen. Foto: NRK Vis mer

Rikingene får flere nyanser etter hvert, men noen sjablonger tyr også denne serien til. Den skrekkfilmaktige episoden om cupkampbesøk i en liten skogsbygd med blodtørstige supportere, gjør meg småfornærma på bygdefolks vegne. Og det er en del interessante temaer som blir løftet opp, bare for å bli hengende i løse lufta. Noen ganger blir monologene vel krampaktige. Kanskje finnes det likevel grenser for hvor mange sider ved samfunnsdebatten en stakkars fotballserie kan klare å romme.

Men like ofte svinner selvhøytideligheten bort og gir plass til små, morsomme nikk til forrige sesong og viraken rundt den. Det er kostelig når sponsorene vil ha Helena til å smile mer på tv, for eksempel. Eller når programlederen forsøker å vitse om hvor tøft han har fått det, nå som alle ekspertkommentatorene er damer.

Oppgjør med homofobi

Noen skikkelige metoo-øyeblikk blir det denne gangen også, og det er her homofobi-tematikken kommer inn. Vi får se hvordan tabuer gir ekstra spillerom for overgripere, og – som i forrige sesong – at seksuell trakassering kan komme i mange former.

Mange nyanser, både i skuespill, manus og regi, gjør at scenene føles ekte og ikke minst viktige. Her er det mye å diskutere. Men det som virkelig får tårene til å renne hos meg på slutten, er en scene som viser at det tvert imot ikke er alt vi trenger å prate så mye om. En stor sak for oss i riksmediene kan være en komplett ikke-sak blant gutta i garderoben. Det er nye tider nå, for Varg og for oss alle.