SKAL FÅ UTVIKLE SEG: «Vi må tørre å utvikle Norge i forskjellige retninger, og staten skal ikke regulere vekk kloke unge hoder, men være garantisten for at alle med visjoner for Norge skal få utfolde seg», skriver kronikkforfatteren. Foto: Noah Seelam/AFP/Scanpix
SKAL FÅ UTVIKLE SEG: «Vi må tørre å utvikle Norge i forskjellige retninger, og staten skal ikke regulere vekk kloke unge hoder, men være garantisten for at alle med visjoner for Norge skal få utfolde seg», skriver kronikkforfatteren. Foto: Noah Seelam/AFP/ScanpixVis mer

Heisen til månen

Politikerne har for lave ambisjoner for elevene i den norske skolen.

I den første tegnetimen designer en elev en ny heis til månen, en matpakkemaskin og en olabil som kan fly. Etter barneskolen tegner han plantegninger, og etter videregående har han patentert ideen for å realisere heisen.

Denne fantastiske historien fra Charlies sjokoladefabrikk ville aldri vært realitet i dagens Norge. Når den samme eleven går ut av barneskolen kan han alfabetet, men ikke hvordan han kan tegne en plantegning. Når ungdomsskolen er over skjønner han litt av samfunnet, men skal være veldig heldig om han kommer inn på en skole med innovasjon og entreprenørskap som fag.

Norge har svært lave ambisjoner for egne elever, i forhold til hva de selv har den aller første dagen i den norske skole. Eleven kan trylle, kan bekjempe drager og være supermann. Vi andre har ikke helt troen, og lar han få jekket ned ambisjonsnivået i løpet av årene.

Når oljeeventyret går mot slutten, må Norge klare en enorm omstilling og satse på å utdanne kompetent personell til å drive landet videre. Om 50 år skal vi se tilbake og vite at vi er midt i innovasjonseventyret.

Innovasjon og entreprenørskap er i stor grad fantasier og drømmer. En elev har drømmer som ingen bedriftsleder kan tenke seg. Mens bedriftslederen sitter nedgravd i tall og rapporter kan eleven fly gjennom sine egne drømmer, totalt blottet for kostnad og konsekvenser. Denne måten å tenke på må Norge ta vare på. Innovasjon og entreprenørskap som fag fra første klasse kan være med på å gi drømmene en mening. Et entreprenørskapsfag vil i fremtiden være vel så viktig som andre fag, fordi verden vil kreve at vi hele tiden tenker nytt. Denne kunnskapen skal vi gi elevene fra første dag på skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tanken om entreprenørskap er ikke ukjent, og flere organisasjoner har tatt til ordet for at vi må fokusere mer på dette. Ungt Entreprenørskap, Norges Handelsorganisasjon og Finansnæringens Fellesorganisasjon ønsker alle at entreprenørskap skal tydeligere inn i skolen. For å strekke det enda litt lengre kan vi legge faget, eller deler av det, på engelsk. På denne måten vil elevene lære både entreprenørskap og engelsk samtidig, samt lære nyttige begreper når han selv skal ut i verden å fremme drømmeheisen.

I den videregående opplæringen har elevene allerede funnet ut hva de interesserer seg for, og mange har også funnet ut hva de vil videre i livet. Da burde entreprenørskap bli valgfritt. Likevel må vi ha faget mye mer tilgjengelig enn det vi har i dag.

Så tror jeg at elevene virkelig vil velge entreprenørskap i den videregående opplæringen? Ja, og jeg vil spisse det enda mer. En egen entreprenørskapsskole, som bygges i et forsknings- og næringsmiljø, vil gi nye muligheter Norge aldri har sett før. Bedriftslederen trenger ikke ta en taxi for å holde en forelesning. Han går over gata og rett inn på skolen. I dag kan elevene velge alt fra idrett til studiespesialisering, men ikke entreprenørskap, noe som er essensielt for at Norge skal være et skapende land. Meråker videregående skole har en landslinje for skiskyting og langrenn, og kan kalles en eliteskole for disse grenene. Når vi er en nasjon som satser på idrettens talenter så må vi også satse på gründerne og innovatørene som skal drive Norge fremover.

Bare tanken på hvor mange flere ungdomsbedrifter som kan overleve og drive dyktig håper jeg engasjerer norske politikere. Vi må tørre å utvikle Norge i forskjellige retninger, og staten skal ikke regulere vekk kloke unge hoder, men være garantisten for at alle med visjoner for Norge skal få utfolde seg. Retten til å utvikling, er også retten til å utvikle seg i en annen retning enn det staten ser på som rett. Denne retten bør vi ha stor respekt for.

Entreprenørskap og forpliktende samarbeid med arbeids- og samfunnsliv som tverrgående perspektiv er nå forankret i forskriftene som styrer lærerutdanningen. Allerede nå må vi begynne å utdanne lærere mer innen entreprenørskap, slik at vi kan få til en storstilt satsning på dette feltet. Både politikerne og næringsliv må ta ansvar for at dette landet også skal nyte godt av velferd i fremtiden.

Når vi nå er tilbake til første skoledag, er det ikke så langt til iderealiseringen likevel. Med politisk vilje kan vi ruste oss opp til en globalisert fremtid uten olje og gass. Heisen til månen er nok vanskelig, men vi skal aldri undervurdere et barns fantasi. I morgen kan den være realitet.