Heitere enn Nevada

Ludacris vet å snu på en femøring.

KONSERT: TROMØY (Dagbladet.no): Atlanta-rapperen Ludacris har en absurd mengde med superhits i boxershortsstrikken. Han har en egen evne til å kombinere lettfattelige hooks med fiffige samples, samtidig som politikken ligger og ulmer på bunnen av lydbildet. Man skal med andre ord ikke skue hunden på hårene - selv om mannen ved første øyekast fremstår som en metaforsterk festfikser.

Mer kreves jo heller ikke for å lage en heidundranes konsertfest.

Men da Luda endelig kom seg på scenen (nesten tre timer forsinka) virket det først som om han mest av alt ønsket å komme seg fortest mulig av den igjen. Det infame glimtet i øynene, som gang på gang skinner igjennom i tekstene hans, manglet fullstendig.

Han hastet gjennom hits som «Area Codes» og «Number One Spot» forventet åpenbart å surfe på at publikumsmassens kjennskap til tekstene sine, mens de på sin side bare ville bli underholdt. Det var med andre ord dårlig kommunikasjon mellom scene og plen.

Men Luda hadde ikke vært millionær hvis han ikke visste å omstille seg.

Etter at han skjønte at han måtte jobbe for penga, gjorde han nettopp det. Plutselig føltes det ut som å være på en helt annen konsert, han dro gjesterimene sine på kommershits som Ushers «Yeah» og Fergies «Glamorous», det begynte å syde i publikumsmassen og med «Stand Up» var suksessen et faktum.

Han var, som han selv sier, «heitere enn Nevada».

Foto: EIRIK HELLAND URKE
Foto: EIRIK HELLAND URKE Vis mer