Foto: Scanpix
Foto: ScanpixVis mer

Hej då!

Et uimotståelig hadet

Meninger

Interjeksjoner er ubøyelige ord som kan fungere som en selvstendig ytring. De forekommer mest i talespråk. Noen av interjeksjonene er uttrykk for høflighet eller en annen sosial konvensjon; vanligst er her hilsener:  mornhei, hallo, adjø, farvel.

I nyere tid har «hei» hatt et veritabelt gjennombrudd både i tale og skrift - i det siste tilfelle som åpningsfrase i brev. Da jeg i barneårene under krigen og i tiden etterpå så svenske underholdningsfilmer med Edvard Persson, Nils Poppe og Åke Söderblom, kunne vi i kameratkretsen innlemme «tjänare» og «tjänare mors» i vårt vokabular det lød så ledig, morsomt og elegant.

Svenskene skjelner mellom «hej» (åpningshilsen) og «hej då» (ved avskjeden), danskene holder seg til «hej» i begge tilfeller, både ved ankomst og avreise. Vi nordmenn bruker neppe hei eller hei da som avskjedshilsen, vi tyr heller til en variant som er blitt særdeles populær i vår dager: «ha det».

Frasen er i den grad konvensjonalisert at den gjerne skrives i ett ord: «hadet»eventuelt «hade». Den kan i dag sies å ha nærmest nøytral stilverdi, det ligger altså ikke noen spesielt løssluppent i det ordvalget. Til grunn ligger naturligvis «ha det bra». De alternative frasene avskjedsfrasene (farvel, adjø) har mer formell stilverdi. Og «heisan», «hei sveis» befinner seg så avgjort på motsatt ende av stilskalaen.

En mellomting er «hallo».

Jeg så på en dvd med Bernhard Borges (André Bjerkes) «De dødes tjern». Romanen er fra 1942, filmen fra 1958. Ikke én eneste gang leste jeg eller så jeg «hei»derimot sa personene i filmen «morn» og «morn'a»! Jeg antar at hei på dette tidspunkt - altså 1958 - ennå ikke var slått igjennom. Og «morn» er visst foreldet i dag.

Når jeg tar avskjed med den unge pike som har betjent meg ved kassadisken i super'n og sier morn'a til henne, svarer hun ha det bra!

Våre nordiske venner morer seg over vårt «ha det», de synes det lyder så festlig. En svensk venninne synes «ha det» er så uimotståelig at hun avslutter hvert eneste brev med denne hilsenen, og hun skriver den til og med med store bokstaver: HADE.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook