POPULÆR: Danske Lene Kaaberbøl er kjent for et stort antall populære barne- og ungdomsbøker med magisk innhold. De siste årene har hun også begynt å skrive krimromaner for voksne. Foto: SAMLAGET
POPULÆR: Danske Lene Kaaberbøl er kjent for et stort antall populære barne- og ungdomsbøker med magisk innhold. De siste årene har hun også begynt å skrive krimromaner for voksne. Foto: SAMLAGETVis mer

Heksedomstolen har innført likestilling og tar opp menn

Feminisme og dyrevern i ny, spennende fantasyserie.

ANMELDELSE: Med Skammar-serien og Katriona-serien har danske Lene Kaaberbøl for lengst skrevet seg inn i den yngste fantasyfansens hjerter.

Og med sin nye serie «Villheks» befester hun sin posisjon som proff fantasysnekker.

Kjent mønster 12 år gamle Clara Ask er seriens hovedperson, og første bok følger på sett og vis et kjent mønster for fantastisk barne- og ungdomslitteratur: Ei tilsynelatende normal jente oppdager at hun har spesielle evner, som bringer henne inn i et magisk samfunn hun ikke ante at fantes. Her må hun overvinne farer, kjempe mot urettferdighet og lære å stole på seg selv — og på andre.

Fortellingen er satt til nåtid. Clara har arvet evnene sine fra tanten Isa, som hun begynner å gå på hekseskole hos. Men det antydes tidlig at Clara er noe mer enn en «vanlig» heks, og bokas store skurk - den onde Kimæra - viser spesiell interesse for henne. Slik har hun mer enn ett likhetstrekk med barnefantasyhelt nummer én, Harry Potter.

Feminisme og dyrevern Men mye tyder på at Kaaberbøl vil noe mer enn å lage nok en magisk spenningshistorie.

Heksedomstolen har innført likestilling og tar opp menn

For det første er fortellingen sterkt feministisk, i den forstand at alle viktige figurer er kvinner. Heksedomstolen kalles for «ravnemødrene», selv om de med tida har innført likestilling og begynt å ta opp menn.

For det andre finnes et sterkt underliggende budskap om å vise omtanke for naturen. Villheksene tar vare på dyr og fugler og får helt nødvendig hjelp tilbake, som Clara grundig erfarer.

Verken feminismen eller dyrevernbudskapet er spesielt påtrengende, og demper ikke spenningen i boka. Historien er godt og stramt oppbygget, med et knapt språk som gjør den lett å lese, godt oversatt av Øystein Rosse. Vi får vite akkurat så mye som vi trenger, samtidig som vi blir ekstra nysgjerrige og ivrige etter å bli bedre kjent med villheksene i bøkene som kommer.

• Anmeldelsen er basert på bokmålsutgaven av boka, men den kommer også ut på nynorsk med tittelen «Eldprøva».