Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hekseprosessen rundt Mehamn

Det norske forsvaret har gjennom media blitt beskyldt for å skjule årsaken til den tragiske ulykken ved Mehamn i 1982. Hva med metodene som er brukt for å diskreditere og mistekeliggjøre, spør Åge Hamang.

DET BRITISKE

flyvåpen og det norske forsvaret har gjennom media blitt beskyldt for å ha henholdsvis forårsaket den tragiske ulykken ved Mehamn i 1982 samt konspirert for å skjule årsaken. Mitt fokus er ikke hva som var årsaken til tragedien, men den prosessen og de effekter som har blitt brukt for å fremme ett spesielt syn på hva som kunne ha skjedd og samtidig mistenkeliggjøre og diskreditere alle som tenkes å ha en annen oppfatning.

For å tydeliggjøre det jeg mener, kan det være nyttig å ta utgangspunktet i andre «hekseprosesser». McCarthy-perioden fra femtiårenes USA har mange interessante fellestrekk med de metodene og beskyldninger som har blitt brukt i forbindelse med å gjøre Mehamnsaken «konspiratorisk aktuell». Senator Joseph McCarthy ble raskt en nasjonal kjendis da han i en tale i Virginia holdt opp et stykke papir som han påsto var en liste som viste at 205 kjente «kommunister» nå arbeidet i statsadministrasjonen. Han kunne aldri vise til noen konkret dokumentasjon, men kom med stadig nye fantastiske «avsløringer».

I EN 3-ÅRS

periode klarte han ved god hjelp av en sensasjonshungrig presse å endre det amerikanske samfunnet til en sann heksegryte der ingen var trygg for hans beskyldninger. Dersom noen prøvde seg med logiske og rasjonelle motforestillinger «kunne man ikke utlukke at de hadde del i konspirasjonen». Han spilte på mediene som en maestro spiller på fiolin, og de lot seg villig bruke. Dette solgte! Hysteriet presset fram stadig nye undersøkelseskomiteer og høringer. Kjente personer som Leonard Bernstein, Charlie Chaplin, Orson Welles, Lena Horn ble svartelistet. General George Marshall (Marshall-hjelpen) ble anklaget for å være «kommunistsympatisør» og president Truman ble beskyldt for å være «en farlig liberal». «McCarthyismen» fikk langsiktige negative konsekvenser for det amerikanske demokratiet ved at den politiske og kulturelle skaperevnen på venstresiden ble nesten fullstendig lammet i lang tid, med tydelige negative effekter den dag i dag

I MEHAMN-SAKEN

har det blitt reist tvil om vår egen Stortingspresidents habilitet ved utnevnelsen av aktuell granskingskommisjon. Regjeringen kunne ikke utnevne den nye kommisjonen da man «ikke kunne stole på» sittende regjering i en sak fra 1982! Vår alliansepartner Storbritannia har blitt hengt ut som den verste forbryter hvor deres konstitusjonelle myndigheter påståes å være «løgnaktige og konspiratoriske». Alle som har noen forbindelse med Forsvaret er spedalske i denne saken og kan selvsagt ikke delta i noen ny sannhetskommisjon. Det samme har vært antydet om politiet, tidligere havarikommisjonsmedlemmer, lufttrafikktjenesten osv. Helst bør de alle ha munnkurv. Lederen av den utskjelte havarikommisjonen var skummel «luftgeneral» som arbeidet aktivt for å holde Norge utenfor jernteppet under den kalde krigen, mens andre betraktet Albania som «fyrtårnet i Europa». Kan han tilgis helt?

DENNE KOMMISJONEN

mente at turbulent luft var sannsynlig årsak til Mehamntragedien. Ulf Larsstuvold, selve katalysatoren i den nye prosessen rundt Mehamn, siteres i Finmark Dagblad: «Flyhavarikommisjonens teorier er meningsløse. De har ikke rot i virkeligheten. Selv har Larsstuvold sittet mange år bak spakene på Twin Otter-fly. Han vet hva flyene tåler. Twin Ottere har landet i over 80 knops vind. Denne dagen viste målingene 22 knop bemerker Widerøe- kapteinen».

Jeg siterer fra en kommisjonsrapport: «Årsaken til havariet var at flyet under utflyging kom inn i vindforhold som oversteg flyets konstruksjonskriteria. Derved oppsto det brudd i haleflate/høyderor som medførte at flyet ikke lenger kunne kontrolleres». Men dette beskriver ikke Mehamn ulykken. Dette beskriver en annen tragedie med Twin Otter som skjedde 8 år etter Mehamn. Vinden på bakken like før avgang ble registrert som varierende med en styrke på 18-26 knop. Bakkevinden på avgangsstedet Berlevåg ifm Mehamn varierte mellom 22-36 knop. Lokalt ble det registrert vind på 52 knop og sterk turbulens var varslet. Jeg ville bli overasket om ikke Larsstuvold også har sin egen teori om ulykken 8 år senere.

Havarirapporter som påviser en rekke regelbrudd i Larsstuvold eget flygermiljø i forbindelse med flere tragiske hendelser i Twin Otter-tiden, fortier han eller bagatelliserer. Ved et annet tilfelle, da en Twin Otter styrtet i havet, ble cockpiten ødelagt på omtrent samme måte som ved Mehamn og dessverre ble ikke fartøysjefen funnet da heller. Kanskje Larsstuvolds «hovedoppgave» ville vinne på en større bredde og etterrettelighet enn bare i utgangspunktet å si: «Det kan man ikke se bort ifra», når man kommer inn på påstanden om at norske marinedykkere fjernet den omkomne kapteinen i en dekkoperasjon?

SELV FLØY JEG

jagerfly på Nato-øvelsen i 1982. Jeg husker en tur da lufta var så voldsomt urolig at jeg måtte klatre opp og minske farten på «Starfighteren» fordi flyet nærmet seg sin strukturelle begrensning. Dette flyet er formet som et prosjektil og tåler mye urolig luft. Men jeg kan ikke huske hvilken dag dette var. Jeg måtte lese i loggboken for å finne ut at jeg også fløy ulykkesdagen. Hukommelsen min kan nok ikke måle seg med enkelte vitner som husker bedre og bedre.

I forbindelse med en helt annen sak enn Mehamn utalte professor og vitnepsykolog Magnussen følgende: «Vår evne til å registrere er begrenset. Vitner husker ikke bedre og bedre. Det er en subjektiv oppfatning, og den er usannsynlig. Det vi husker er bare delvis noe vi har opplevd, delvis noe vi har hørt og registrert i ettertid. Hukommelse er ikke noe videoband».

Journalist Brox i Finnmark sier i Mehamn saken: «Vitnet er ærlig, men alle kan få en tidsforskyvning. Men det er nærmest selvmord å mene dette her i Gamvik. Det er hausset opp en slik stemning at det jeg sier er på linje med kjetteri.»

LARSSTUVOLD

uttaler følgende sitert fra Aftenposten: «Det mest oppsiktsvekkende er grenaderen som jobbet ved Forsvarets radar i Kautokeino. Han står fram og sier at han så to Sea Harrier jagerfly fly østover på ulykkesdagen. Men alle på radaren fikk beskjed om å holde tett». Senere viste det seg at grenaderen først ble ansatt i Forsvaret mange måneder etter Mehamn-tragedien. Om en av Forsvarets helikopterpiloter, som mener at de flyene andre vitner husket var flyene som deltok i leteaksjonen etter havariet, sier Larsstuvold: «Han har ikke noe grunnlag for å mistenkeliggjøre sivile vitners observasjoner av jagerfly i Berlevåg». Om forklaringen til de norske jagerflygerne som innledet søket etter det savnede flyet sier han: «Lite troverdig, mot bedre vitende eller direkte løgnaktig» og hensikten skulle være å dekke over en konspirasjon.

Men Larsstuvolds metoder synes i alle fall veldig klare. Alle data, hendelser, tidspunkter, vitner og historier som passer med hans oppfatning, justeres til «sannhet», samtidig som alle hendelser som peker i motsatt retning er uvesentlige eller dekkoperasjoner, tidspunkter som ikke passer hans teori er forfalsket, vitner etc av en annen oppfatning svertes som direkte løgnaktige eller gjøres suspekte ved å kalles påvirkningsagent, våpenhandler, dementimaskin eller fremstilles som inkompetente. Lurer på hva jeg blir kalt etter dette?

I ORWELLS BOK

«1984» som er en skrekkvisjon om fremtiden, finns det noe som heter «sannhetsministeriet», som skriver om virkeligheten til en skapt sannhet full av konspirasjoner. Dette gir «Storebror» kontroll over folks virkelighetsoppfatning og dermed samfunnet. Jeg påstår ikke at media i dag kan sammenlignes med «Storebrors» sannhetsministerium. Men det er en tendens til at det som selger drar media i retning av å omskrive virkeligheten til noe mer salgbart. Fristelsen til å overbruke en konspirasjonsteori er en reell fare. «Noen leser krimromaner, andre finner det samme i virkelighetens verden», sier Larsstuvold. Men hvem sin - og hvilken virkelighet? En ny Mehamn-gransking er nå nødvendig, men nødvendigheten ble skapt. Jeg håper også det faktum vil bli gransket.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media