Hekta på bluegrass

Ny bluegrassfest fra Dolly - med noen få showstoppere.

Dolly Parton har virkelig forelsket seg i bluegrassjangeren, som har gode tider etter filmen «O Brother, Where Art Thou?». «Halos & Horns» er hennes tredje bluegrassplate på rad. Den største forskjellen fra de to foregående er at hun bruker turnébandet The Blue-Niques og musikere fra sin egen fornøyelsespark Dollywood, og ikke toppene innen amerikansk bluegrass - og at hun produserer selv.

Musikerne gjør en skikkelig jobb, og Dolly synger som en engel (hør bare på gospelinspirerte «Raven Done»), men en utenforstående produsent kunne med fordel luket ut noen mindre elegante spor. Hennes faste produsent Steve Buckingham hadde f.eks. hånd om den flotte fjorårsplata «Little Sparrow». Verst er den pompøse «Hello God» og den snodige «These Old Bones», der hun med forvrengt stemme synger duett med seg selv, mens versjonen av rockklassikeren «Stairway To Heaven» er overraskende og hederlig. Men aller best fungerer hennes egne bidrag - som tittellåten, «I'm Gone» og den såre hjerte-smerte-sangen «Dagger Through The Heart».