Helaften med Richard Strauss

Det er alltid en svir å høre Richard Strauss for fullt mannskap i konsertsalen, i hvert fall når orkestret er av Oslofilharmoniens format.

konsert

HÅKON AUSTBØ, KLAVER M/ OSLOFILHARMONIEN.
DIR.: RAFAEL FRÜBECK DE BURGOS.

Verker av Richard Strauss.

Flott Strauss-kveld, med et ørlite minus for manglende briljans.

I så måte var framføringen av «Ein Heldenleben» en overdådig påminnelse om hvorfor Richard Strauss ble det 20. århundres mest profilerte orkesterkomponist, i spennet fra overveldende tutti-klanger til det mest intimt kammermusikalske, for anledningen ved konsertmester Stig Nilson og hans utsøkte fiolinsoli.

Men konserten minnet også hvor stor avstanden er mellom det solide og det briljante. For alle som oppplevde orkestret og Mariss Jansons med «Ein Heldenleben» og «Till Eulenspiegel» i 97 og 98, ble i så måte Rafael Frübeck de Burgos' versjon på denne ukas abonnementskonserter akkurat et hakk for lite briljant.

Til gjengjeld fikk vi også anledning til å høre komponistens lille ungdomssynd, «Burleske» for klaver og orkester. Det dreier seg om et oppvisningsstykke av en tjue-åring, som viser at han i det ene øyeblikket kan gå i clinch med Brahmsk patos, før han hiver seg rundt i smektende valsetakt. Og midt oppe i det hele svingte klaversolist Håkon Austbø seg, med akkurat så mange noter at han fikk tatt ut hele sitt virtuose register.