FØRSTE GANG: Et program under utvikling er «Familie for første gang» som tar sikte på å fange opp gravide som kan trenge særlig støtte i forberedelse til foreldreskapet og i barnets første to leveår. Foto: NTB Scanpix
FØRSTE GANG: Et program under utvikling er «Familie for første gang» som tar sikte på å fange opp gravide som kan trenge særlig støtte i forberedelse til foreldreskapet og i barnets første to leveår. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Barnevern

Heldigvis står ikke barnevernet alene

Barnevern handler i praksis om både fag og økonomi.

Meninger

I Dagbladet 11. oktober omtaler Tore Nyseter min beskrivelse av barnevernets hjelpetiltak og gode resultater som «misvisende».

Han påstår at barnevernet har spilt fallitt i det forebyggende arbeidet og har sviktende kunnskapsgrunnlag for sine beslutninger. I mitt korte innlegg, som Nyseter viser til, omtaler jeg resultatene i en analyse, og tar ikke mål av meg til å redegjøre for hele barnevernsfeltet. Å kalle det «spesielt» at Bufdir bruker et privat firma til å levere en samfunnsøkonomisk analyse av barnevernets hjelpetiltak faller på sin egen urimelighet.

BUFDIR-DIREKTØR: Mari Trommald.
BUFDIR-DIREKTØR: Mari Trommald. Vis mer

Barnevern handler i praksis om både fag og økonomi. Bufdir er et fagdirektorat for hele barnevernet og oppvekstfeltet, og samler således kunnskap om flere sider ved disse områdene, både effektene for barna og hva slags påvirkning resultatene har på omverdenen. Kunnskap om hva som er god ressursbruk innenfor både det statlige og kommunale barnevernet ligger til grunn når man i disse dager eksempelvis tildeler midler over statsbudsjettet.

Den aktuelle samfunnsøkonomiske analysen jeg omtalte tar jo nettopp utgangspunkt i eksisterende forskningsresultater og intervjuer med barnevernstjenestene og benytter dette til å si noe om de samfunnsøkonomiske effektene av tiltakene.

Sammen med andre aktører jobber barnevernet forebyggende, avhjelpende og lindrende i stat og kommuner med en rekke forebyggende innsatser for at utsatte barn og unge og deres familier skal få god hjelp.

Heldigvis står ikke barnevernet alene. Det viktigste forebyggende arbeidet skjer på andre arenaer for barn og unge, som barnehage, skole og helsestasjon. Jo tidligere hjelpen kommer, desto bedre. I tillegg til disse såkalte universelle tiltakene utvikles spesifikke tiltak som skal hjelpe familier med et særskilt behov.

Et eksempel under utvikling nå er en pilotering av programmet «Familie for første gang» i samarbeid med kommunehelsetjenesten, svangerskapsomsorgen og helsestasjonen for å fange opp gravide som kan trenge særlig støtte i forberedelse til foreldreskapet og i barnets første to leveår. Her er målgruppen førstegangsforeldre med utfordringer knyttet til egen oppvekst eller nåtidig livssituasjon som vi vet kan oppleve overgangen til foreldreskapet som særlig krevende.

Dette er ett av mange eksempler på tverrfaglig tidlig innsats som Nyseter etterlyser.

Mange barnevernstjenester i kommunene har for dårlig tilgang til ulike tiltak. Gjennom statsbudsjettet for 2018 vil det nå avsettes midler for at kommunene seg imellom inngår i ulike type samarbeid om kompetanseutvikling og tjenestestøtte. Slik kan vi forbedre kunnskap om og tilgjengelighet til tidlig innsats.

Registerdatabasert forskning om hvordan det går med barna som får ulike typer tiltak på kort og lang sikt har vi per i dag for lite av, både i barnevernet og i andre sektorer. Vi jobber for å stimulere til mer forskning som følger barns utvikling, noe som vil gjøre både framtidige barnevernfaglige utredninger og kommende samfunnsøkonomiske analyser enda bedre. Da blir kunnskapsgrunnlaget i barnevernet bredest og best mulig, noe som vil styrke arbeidet med å sikre at utsatte barn og unge får rett hjelp til rett tid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.