HANDLER OM RETTIGHETER: Innleggsforfatter reagerer på uttalelsene til KrF-politikere etter mandagens abort-demonstrasjon. - Det var visst usaklig av meg å stille opp for å kjempe for mine rettigheter, skriver hun. På bildet, KrFs ledertrio: Kjell Ingolf Ropstad, Knut Arild Hareide og Olaug Bollestad. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HANDLER OM RETTIGHETER: Innleggsforfatter reagerer på uttalelsene til KrF-politikere etter mandagens abort-demonstrasjon. - Det var visst usaklig av meg å stille opp for å kjempe for mine rettigheter, skriver hun. På bildet, KrFs ledertrio: Kjell Ingolf Ropstad, Knut Arild Hareide og Olaug Bollestad. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Abort:

Hele mitt liv har KrF forsøkt å fortelle meg at min kropp egentlig ikke tilhører meg

Jeg begynner å bli redd for noensinne å bli gravid dersom dette er fremtiden vi går mot.

Meninger

Mandag 29. oktober deltok jeg for første gang i mitt liv i en demonstrasjon. En demonstrasjon for å beholde abortloven slik den er i dag. Jeg så meg nødt til å stille opp, fordi jeg var forferdet og sint over at mine rettigheter ble brukt som en gulrot til KrF.

Rundt meg så jeg kvinner og menn fra ulike organisasjoner og partier, som alle hadde stilt opp for å signalisere hva de mener om dette utspillet fra vår statsminister. I etterkant har jeg blitt kalt «usaklig» av KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad og KrFs (enn så lenge) leder, Knut Arild Hareide. Det var visst usaklig av meg å stille opp for å kjempe for mine rettigheter.

Disse to mennene fra et religiøst parti vridde demonstrasjonen om fra å være en reaksjon fra Norges kvinner og menn, til å være noe «venstresiden» har kokt sammen i et forsøk på å påvirke KrFs veivalg. Samme taktikk valgte kvinnegruppa fra KrF og KrFU, som i Dagbladet angrep venstresiden for deres retorikk.

Det er jo mye enklere å vri det om til å handle om venstresiden enn å innse at reaksjonen de fikk var partipolitisk nøytral. Jeg er 23 år gammel, jeg er kvinne, jeg er ikke tilknyttet noe parti eller organisasjon – og denne debatten handler om mine rettigheter og min kropp.

Hele barndommen, ungdomstiden og nå voksenlivet har KrF (som oftest ved Olaug Bollestad, som tilfeldigvis kommer fra samme sted som meg) forsøkt å fortelle meg at min kropp egentlig ikke tilhører meg.

De har forsøkt å fortelle meg at den dagen jeg blir gravid, så skal jeg ta til takke med å få så lite informasjon som mulig om det som kan bli mitt barn. De har forsøkt å fortelle meg at misdannelser og alvorlige sykdommer ikke skal påvirke mitt valg om hvorvidt jeg skal beholde barnet eller ei.

De har forsøkt å påvirke mitt valg gjennom å blokkere muligheten for tidlig ultralyd, gjennom å blokkere NIPT-testen for alle som ikke inngår i en svært liten gruppe, og nå forsøker de å påvirke meg gjennom å blokkere muligheten til å ta abort etter uke 12 dersom fosteret har noe avvik eller sykdom.

«Hva har det å si?» spør noen, som regel en mann, i kommentarfeltet. «Du har jo fortsatt mulighet til å ta abort frem til uke 12, det burde jo ikke være noe problem da». Bortsett fra at det er rundt uke 11–12 at det blir mulig å oppdage avvik og sykdom hos fosteret, blant annet ved hjelp av ovennevnte teknologier som KrF så fint blokkerte meg fra å benytte.

Erna Solberg og KrF har forsøkt å nedgradere meg til å være en fødemaskin som skal bære frem fostre uavhengig av deres helsemessige tilstand – kun for å støtte opp om deres drøm om et samfunn som viderefører avvik og sykdom for … For hva? For liksom å være inkluderende? For liksom å vise at her er det hjerterom, slik at de religiøse politikerne kan gi hverandre selv et klapp på skulderen og krysse av på et skjema for hvilke misdannelser som «gjør samfunnet vårt varmere», mens tiltak og støtte til foreldrene sakte, men sikkert blir borte?

Jeg begynner å bli redd for noensinne å bli gravid dersom dette er fremtiden vi går mot. Når jeg blir gravid, er det noe som skal foregå på mine premisser, ikke styres av religiøse fundamentalister. Det er ikke noe galt i å ønske seg et friskt barn, og det er ikke noe galt i å ta avgjørelser med tanke på å sikre et best mulig utgangspunkt for et potensielt barn. Og det er ikke noe galt å føle at man ikke er klar til å ta vare på et barn med avvik eller sykdom, og ta valg ut ifra det.

Erna Solberg, Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Bollestad – henda vekk fra livmoren min! Henda vekk fra kroppen min, fra livet mitt, fra fremtiden min.

Mine rettigheter er ikke noe dere kan leke monopol med og bytte frem og tilbake slik det passer dere. Jeg er redd for å bli gravid og jeg begynner å bli redd for å være kvinne i Norge, for hvis abortloven kan endres, er det ikke noe annet som er fredet.