Hele verden i én bok

En roman kan være så mangt. Simon Stranger er en forfatter som presser sjangeren til det ytterste.

BOK: Simon Strangers «Mnem» er intet mindre enn et vellykket forsøk på en såkalt totalroman.

Boka er en høyst verdig oppfølger til den oppsiktsvekkende gode debuten «Den veven av hendelser som vi kaller verden» (2003). Der gir han et utsnitt av verdenshistorien gjennom et hydrogenatoms vandring fra Grønland i år 736, til en av Cookøyene i Stillehavet i 1998.

Arkitekttegnet


I «Mnem» gjør Stranger noe av det samme gjennom en samtidighetskildring av alt som foregår i byen Nem i 2004. Helt konkret har han selv fått en arkitekt til å tegne en modell av den fiktive byen, med detaljerte plantegninger som trykkes i boka. Der gir han kapittelvise detaljskildringer av gate for gate, hus for hus, skjebne for skjebne.

Stranger har funnet fram til en særegen byggeteknikk: moduler i ulike former, som han gjør rede for i detalj. Han gir også en inngående beskrivelse av et urgammelt byggemateriale; blåleire og strå. Samt en historisk gjennomgang av kloakksystemets utvikling.

«For også slik er verden, forskjellige liv som lever side om side, slik en kvinne i en leilighet inne i byen akkurat nå sitter på gulvet og gråter, lydløst, mens et par like ved henne, rett på den andre siden av veggen, fletter hendene inni hverandre i et overrumplende øyeblikk av ren lykke.»

Slike nydelige livsutsnitt er det en overflod av i denne boka, som kan bringe alt fra et lite utsnitt av et liv; som den lungesyke mannen som kjemper seg ut til kjøleskapet for å hente seg en øl han har gjemt under et vissent salatblad. Til en lengre fortelling om hvordan et gammelt jødisk ektepar som nå bor på sykehjemmet i Nem, overlevde Hitler-Tyskland seksti år tidligere.

En tapt utopi


Romanen er drevet fram av et plot og en hovedperson. Forfatteren Peter Ørlinge Oort har fått en forespørsel fra museumsdirektør Oliver Poppelièr, som vil ha ham til å skrive den alminnelige byen Nems ualminnelige forhistorie. I 1955 bestemte fem unge mennesker seg for å lage en utopisk by som ble Nem.

Offisielt begynner byens historie likevel i 1959. Hva som skjedde i de fire åra og med den tapte utopien, kommer til å bli en historie som involverer Peters egen biografi og hans faderlige opphav. I utsnitt får vi gamle Olivers jeg-fortelling. Han er i ferd med å miste hukommelsen, og gir oss byens skjulte historie ved hjelp av gjenerindringsteknikker. Her får Stranger også sagt noe om språkets oppbygning, gjennom Oliver som bygger seg en egen verden der alt er navngitt med huskelapper.

Stranger er leken forfatter. Han gjør noe av det samme som blant annet W.G. Sebald gjør i sitt forfatterskap. Han dokumenter det fiktive ved hjelp av fotografier, tegninger og eksklusive faktaopplysninger. Det siste klarer han å bake inn uten at det blir leksikalt eller villet. Som når vi kommer til en brukthandel der vi finner et sprukkent servise, som bringer oss tilbake til en dramatisk historie under den franske revolusjon.

Gjennom elegante overganger får vi også høre om verdens første store krakk; «Tulipankrakket» på 1600-tallet. Og om sovesykepidemien på 1920-tallet, som tok livet av fem millioner mennesker. Stranger skrev for øvrig en artikkel i vinter, der han mente at den nesten glemte sovesykeepidemien, kanskje kan kaste lys over det mystiske og dramatiske utmattelsessyndromet så mange av dagens mennesker er rammet av.

Rikholdig innhold


Det er selvsagt ikke slik at alt er like vellykket i denne svært ambisiøse romanen som også rommer dikt og essays. Stranger er for eksempel mindre god på dialoger enn på storysnekring. Han kunne med fordel ha strøket en del «lekent» flås. Med tanke på ambisjonsnivået er det likevel en overraskende stringent og leservennlig roman, med et særdeles rikholdig innhold.

Ved hjelp av en flygerøgles historie, får han med seg universets opprinnelse. Han innfører også en musiker som vil kartlegge all verdens lyder gjennom en båndopptagerkonsert som blant annet rommer bilmotorer, jungeldyr, barnegråt og et par som krangler på portugisisk.

«Mnem» er en politisk roman, om nå det begrepet gir noen mening. Gjennom Utopiens undergang blir et hovedtema det umulige i å skape samfunnsmessig rettferdighet. Den allsidig begavede Stranger har også laget en nydelig tegneserie om en flyktnings reise fra Eritrea til et asylmottak i Nem. Vi får en brutal skildring av en matkyllings groteske liv, som blir et hardtslående innlegg i debatten om dyrenes manglende rettigheter. Her er også en prisliste over plastisk kirurgi.

Statement


«Mnem» er i tillegg en slags kriminalhistorie. Fra første siden telles det ned hvor mange dager hovedpersonen Oort har igjen å leve. Eksempelvis: «Syv dager, seks timer, åtte minutter». Oorts siste minutter på jorda er for øvrig en særdeles elegant affære skildret i slow motion. Stranger har til og med lansert romanen med et litteraturpolitisk statement. Da papirboka ble sluppet i forrige uke, la Stranger «Mnem» ut på nett til gratis nedlasting i ei uke.

Med den begrunnelse at e-boka kan gi forfattere større inntekter ved å kutte bokhandlerleddet. Det syntes forfatterforeningens Anne Oterholm var problematisk i et innlegg i Dagsavisen. Jeg regner med at debatten fortsetter.

STERK ROMAN: Talentfulle Stranger spiller på flere strenger i denne romanen om en utopis undergang. Foto: STEINAR BUHOLM
STERK ROMAN: Talentfulle Stranger spiller på flere strenger i denne romanen om en utopis undergang. Foto: STEINAR BUHOLM Vis mer
Hele verden i én bok