BILLUND (Dagbladet)
Fornøyelsesparker og tivoli er alltid fascinerende. De er et speil av fantasien til den som har skapt dem, men også av den som hengir seg. De rommer hemmelige tråder mellom konstruktøren og hans publikum. Mellom et barnlig, voksent sinn og et barn. Slike steder har sterkere eller svakere personlighet. Eller skal vi kalle det sjel.
Det interessante med danskenes Legoland er at oppbygningen likner på virkeligheten. Alt er basert på en bitte liten del, et atom, om du vil. Av millioner slike deler har man bygd et univers. Kjernen i Legolands underholdningskonsept er en kopi av verden sammensatt av klosser. Man viser hvordan vår gjenkjennelige klode, slik den er utviklet av visjonære arkitekter, byplanleggere, anleggsgartnere og kunstnere kan gjenskapes med små byggeklosser av plast, lagd for å stimulere barns fantasi og kreative evner.
Det bidrar til myten at gründeren, Ole Kirk Christiansen, var en fattig snekker fra Billund som åpnet sitt første verksted i 1916. Før han døde i 1958 opplevde at hans oppfinnelse fikk navnet LEGO-klossen. I dag har den vokst til et forretningsimperium underlagt kapitalismens jernharde lov. Man må fornye seg. Utvide imperiet. Legoland har fått en spennende akvariumslabyrint, replikaer av eksteriører fra Star Wars-filmene og nå seinest; et tog gjennom et dramatisk ninja-landskap, opplevd tredimensjonalt med 3D-briller; en like imponerende som halsbrekkende opplevelse for voksne og barn.
I tillegg byr man selvsagt på tradisjonelle tivoliapparater; berg og dalbaner, snurrende tekopper, spøkelsestog, tømmerrenner, piratgrotter og så videre. Men i bunnen av det hele ligger fortsatt et stort område der byer og landskap fra hele kloden er gjenskapt til minste detalj, fra middelalderbygninger til oljeplattformer. Pluss den klassiske båtturen der man i lav hastighet flyter mellom verdens underverker; Akropolis, Frihetsgudinnen, Egypts kongegraver og asiatiske templer. Alt bygd av magiske plastklosser. Med den aller største tålmodighet og presisjon.
