Helen Eriksen

Friksjonsløs kafémusikk.

CD: Helen Eriksen skal ha honnør for ikke å la seg målbinde av surmaga anmeldere. Da «Standards» ble møtt med skepsis og lunkne kritikker her hjemme i 1996, gikk hun like godt hen og fikk den reutgitt på prestisjeselskapet Blue Note, og tok deretter hjem en Spellemannpris for jobben. Ti år har gått og nå er acid jazz, Jimi Tenor og Jazzmatazz bare et vagt minne, men Eriksen står ved sin lest. Det er fortsatt hiphop-beats, riktignok organiske nå, Tommy Tees habile miksing og Eriksens varme blåtoner og tilbakelente sang. Likevel blir «Small Hall Classic» et eksempel på at summen av delene noen ganger kan være større enn det ferdige produktet. Her er en rekke gode bestanddeler, men det er ingenting som butter mot og gjør låtene spennende. Musikken glir inn og ut av øregangene som smør på teflon - alltid behagelig, men ikke spesielt givende.