Helfransk og halvgodt

De landet på rette foten etter pause, samtlige medvirkende, i avslutningen av Vertavo-kvartettens konsertserie i Gamle Logen i går kveld.

I så måte ble det satt ettertrykkelig punktum for en serie som sett under ett har vært mer enn vellykket.

Men i går kveld buttet det, på flere måter. Unntatt altså i avslutningsnummeret, Gabriel Faurés stort anlagte sangsyklus «La bonne chanson» for sopran, klaver og strykekvartett, til tekster av Paul Verlaine.

Den låter fransk til fingerspissene, men av det mer drømmende og romantiske slaget som inviterer musikerne til å gi av det de har, uten forbehold.

Det gjorde de til gagns, både Barbara Hendricks, Staffan Scheja og Vertavo-kvartetten selv, der summen av det hele dekket svakhetene i enkeltledd.

De ble til gjengjeld nådeløst eksponert i verkene av Ravel, Debussy og Chausson før pause. Staffan Scheja holdt en stram profil tvers gjennom, om enn uten spesielle kjennetegn. Men det skjøre og gjennomsiktige klanglandskapet ga ingen ryggdekning for Barbara Hendricks' stemme, som bare klinger på ordentlig i et smalt register mellom nedslitt brystklang og anstrengt vibrato i høyden.

Heller ikke musikerne i Vertavo-kvartetten fant tonen som skal til for å få det klanglige raffinementet hos Ravel og Chausson til å vibrere med ny og asketisk skjønnhet.

I stedet ble det litt forsiktig og nesten nøytralt, noe som blir helt feil i musikk der lidenskapen slett ikke er borte, men bare under forvandling.