Helga Pedersen på dypt vann

Daglivaremarkedet rundt om i Europa skriker etter bærekraftig fisk, og kravene til god miljøinformasjon blir strengere.

Det kan bli en heller trøstesløs historie Helga Pedersen må fortelle sine barn i 2020, hvis ikke fiskerimyndighetene straks setter inn tiltak for bærekraftig forvaltning av våre fiskeressurser.Greenpeace har forskerne, norsk og internasjonal fagekspertise, markedet og matvarebransjen med på laget her. Men fiskeriministeren er som kjerringa mot strømmen. Er hun den rette for oppgaven? Greenpeace mener Direktoratet for Naturforvaltning er på trygg grunn når de uttaler seg om marin forvaltning og truede fiskeslag. Det er mer bekymringsfullt at fiskeriministeren er ute på så dypt vann når det gjelder tap av truede arter og bevaring av biologisk mangfold i havet. Vi er heller ikke imponert over Helga Pedersens innsikt i forvaltningen, i rapporter om fiskeriforvaltningen

eller om ressurssituasjonen i havet. Men, det er ministerens totale mangel på erkjennelse av problemene i norsk fiskeriforvaltning som er det mest skremmende.

At Helga Pedersen skyver kystfiskerne foran seg istedenfor å ta ansvar og  gjennomføre en forvaltning som kan garantere at fiskerne ikke ender opp med fredet fisk i fjordene, vitner om liten politisk vilje til å gripe fatt i problemene. Det skal vel være «lys i husan » i framtida også, ikke bare for dem som skal stemme i stortingsvalget 2009.

Fiskeriministeren går også på tvers av sin egen regjerings Soria Moria-erklæring hvor det sies at miljøpolitikken skal bygge på føre-var-prinsippet, der tvilen skal komme naturen til gode. Dersom Fiskeridepartementet mener at tvilen heller bør gå i favør av næringen, er det kanskje på tide å la Miljøverndepartementet ta over fiskeriforvaltningen. Det kan ikke være sånn at vår rødgrønne regjering mener at ansvaret for å bevare det biologiske mangfoldet opphører ved bryggekanten. De siste femti åra har det vært en kraftig økning i fisket, verdenshavene tømmes som aldri før. Ifølge FNs Landbruks- og matvareorganisasjon FAO ble det i 2005 fisket opp mot 160 millioner tonn fisk fra verdenshavene. Det er sju ganger så mye som i 1950. Den kraftige økningen av kommersielt fiske har ført til at 75 prosent av fiskebestandene i verden er fullt utnyttet, overutnyttet eller kollapset. I Europa er situasjonen enda verre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her i Norge er havforskerne urolige for at for eksempel kysttorsken kan dø ut. At det lenge har gått nedover med bestanden, bekymrer forskningsdirektør Reidar Toresen ved Havforskningsinstituttet. Han har frarådet fiske av kysttorsk de siste åra for å
unngå at fiskebestander skal kollapse. Likevel har Norge i en årrekke tillatt fiske av kysttorsken. Den norske Artsdatabanken har kategorisert kysttorsk som sterkt truet i Norge.

Direktør Janne Sollie ved Direktoratet for naturforvaltning, som er ansvarlig etat for biologisk mangfold og marine habitater, sier også at det kan bli behov for å frede fiskearter når de står på Rødlista. Direktoratet mener det haster, også i forhold til myndighetenes mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Sollie mener fiske av arter som er på Artsdatabankens rødliste, ikke er bærekraftig. Dermed går hun

imot fiskeriminister Helga Pedersen, som uttalte til Dagsrevyen 13. mars at Direktoratet for naturforvaltning ikke har kompetanse på dette og konkluderte med at Norge har den beste fiskeriforvaltningen i verden. Her er det nødvendig å påpeke at lovlig fangst ikke nødvendigvis er bærekraftig. Norge er flinke til å følge FAOs retningslinjer for fiske, men disse er bare retningslinjer og ikke mål. Nå må myndighetene tørre å innrømme at vi ikke kan fortsette som før, med en forvaltning som hvert år ser bort fra fagetater og forskeres anbefalinger og legger kvotene helt på grensen til kollaps for flere fiskeslag, og som tillater destruktive fangstredskap. Dette er ikke framtidsrettet fiskeriforvaltning og er ikke bærekraftig I det lange løp.

Derfor har Greenpeace i brevs form oppfordret ministeren til å sette i gang følgende:

TVILSOMT: Dersom Helga Pedersen og Fiskeridepartementet mener at tvilen heller bør gå i favør av næringen, er det kanskje på tide å la Miljøværndepartementet ta over fiskeriforvaltningen, skriver Greenpeace. Foto: Agnete Brun
TVILSOMT: Dersom Helga Pedersen og Fiskeridepartementet mener at tvilen heller bør gå i favør av næringen, er det kanskje på tide å la Miljøværndepartementet ta over fiskeriforvaltningen, skriver Greenpeace. Foto: Agnete Brun Vis mer

1. Sikre bestandene av kysttorsk gjennom offensive og nødvendige tiltak, som anbefalt av

nasjonale og internasjonale havforskere

2. Gjennomgå bifangstbestemmelsene for å redusere presset på uer og kveite, som anbefalt av ICES

3. Forby hummerfangst, som anbefalt av arbeidsgruppen tilknyttet Fiskeridirektoratet

4. Etablere store trålfrie soner eller fase ut hele bunntrålnæringen, som i tillegg til å forårsake betydelig bifangst, bidrar til ødeleggelse av sårbar havbunn

Markedet er også overmodent for dette. Samtlige norske dagligvarekjeder sier i en ny undersøkelse Greenpeace har foretatt, at de skal unngå salg av sjømat fra bestander som ikke er bærekraftig forvaltet eller høstet med destruktive metoder. Dette vil bety slutten for norsk hummer, trålt sjøkreps, scampi og bunntrålt torsk og rødspette i norske butikker.

Videre støtter butikkene prinsippene om å ikke selge/kjøpe fisk fra bestander

som er betegnet som sårbare, truet, utrydningstruet, manglende datagrunnlag eller beskyttet. Dermed vil også uer, kysttorsk, ål og vill kveite forsvinne fra diskene.

Foto: Agnete Brun
Foto: Agnete Brun Vis mer

Men det er annen fisk å hente.I tillegg til store endringer for sjømatnæringen, innebærer dette også en gyllen anledning, hvor næringen kan ta ledelsen framfor å trekke beina etter seg i protest. Samtidig som fisket etter truede arter reduseres kraftig, og destruktive

fiskemetoder og redskaper fases ut, vil markedsadgangen øke kraftig for bærekraftige sjømatprodukter til et stadig mer kvalitetsbevisst marked. Dagligvaremarkedet rundt om i Europa skriker etter bærekraftig fisk, og kravene til god miljøinformasjon blir strengere. Da hjelper det lite å vifte med et norsk flagg som Helga Pedersen og Eksportutvalget

for fisk lanserte som en slags merkeordning nylig. De endringene som markedet krever av hensyn til miljøet, er allerede i gang med å påvirke fiskerinæringen. Men det må en revolusjon til - og politisk mot.

Trå til, Helga - og ta ikke altfor god fisk!