Helge Krog er i ferd med å bli glemt
En nødvendig biografi.
ANMELDELSE: Helge Volds biografi om Helge Krog toner ut i moll: «Glemselen råder».
Mellomkrigstidas kanskje mest betydelige dramatiker blir ikke spilt lenger, hans essaysamlinger må man til antikvariatene etter.
Eksempler på hans skrivekunst som bok- og teateranmelder, og som debattant og polemiker, fins ikke i leseverkene for skolen. Han nevnes ikke i departementale lister over diktere elever bør kjenne til. Han fins ikke i dagens pensumbøker.
Dagblad-stilen Glemselen er dypt festet, og Helge Vold gir vel egentlig ingen god forklaring på at det er blitt slik, for eksempel i motsetning til kollegene Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Han ble lenge dyrket av de unge i Orientering utover på 1960-tallet.
I Dagbladet var Krog knapt til stede i veggene da jeg begynte i 1968, seks år etter at han døde, mens han var spaltist i avisa. Men han fikk behørig omtale i jubileumsboka fra 1994, «Utskjelt og utsolgt»: «En av de ypperste representanter for Dagblad-stilen».
Men i 1960 fikk han avisas Karl Emil Hagelund på nakken for sin kulturradikale marxisme, et uttrykk for et spenningsforhold mellom to linjer i kulturradikalismen som vedvarte fra 1930-åra.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
