Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Helge Lien TrioDen strålende Lien-trioen

Den beste norske pianotrioplata på lenge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Helge Lien Trios fire tidligere plater har fått hver sin femmer på Dagbla\'-terningen. Med «To The Little Radio», trioens tredje for japanske DIW, er sekseren klokkeklar. Her er en melodibasert CD så repertoarmessig gjennomtenkt, konseptlojalt utført og nydelig spilt at den smyger seg inn på øverste hylle i pianotriojazzen.

PIANIST Helge Lien , kontrabassist Frode Berg og trommeslager Knut Aalefjær har spilt sammen siden ca. 2000, og eier den sømløse kommunikasjonen som bare lang felles fartstid gir. Likevel virker trioen langt fra autopilotstyrt når den her bestemt trenger inn til eller mykt lokker fram den melodiske essensen i hver enkelt av de 11 standardene eller nestenstandardene. Blant dem er Jerome Kerns «Look For The Silver Lining», der hver tone får synge sin sang og Carla Bleys «Ida Lupino», kontemplativt drevet fram av en uforstyrrelig, diskret latinrytme. Andre spor er Billy Strayhorns «Chelsea Bridge» og Hanns Eislers tittelmelodi som vel heller aldri er blitt vakrere, mer følsomt ivaretatt enn av Liens sobre klangkunst, Bergs varme, mørkmelodiøse basspill og Aalefjærs suverent dynamiske rytme- og fargeleggingsjobb.Trioen spilte på MaiJazz og skal til DølaJazz/Lillehammer Jazzfestival 16.9. Neste år bør den stå på flere festivalprogrammer, slik den låter her er den en representant for toppsjiktet i både norsk jazz og blant pianotrioer som sådan.

SUBTRIO - John Pål Inderberg (barytonsaksofon), Svein Folkvord (kontrabass), Stein Inge Brækhus (trommer) gir seg også standardlåter i vold. Her er «Too Young To Go Steady», «Topsy», «Danny\'s Dream», «Whisper Not», «Surrey With The Fringe On Top» og «How Deep Is The Ocean», ispedd en medley av rørospols og Lars Gullins «Fedja». Alt er «live» og alt er framført med Inderbergs bunnsolid melodiførende eller improviserende spill i front. Folkvord, stødigheten selv, er heller ikke tapt bak en vogn som solist, og Brækhus er som alltid en swingende trommis med stort driv i denne i ordets stilistisk rette forstand coole og her hjemme makeløse trioen.

DEN amerikanske frijazzveteranen, altsaksofonisten Sonny Simmons (72), er blitt en slags husmusikant på Jon Klettes Jazzaway-selskap. Hittil siste CD er et konsertopptak fra fjorårets Sildajazz, der Simmons spiller pianist/komponist Svein Olav Herstads bestillingsverk, «Suite for Simmons», sammen med Herstads trio. Der trakterer Harald Johnsen og Per Oddvar Johansen , radarparet fra Tord Gustavsen Trio og Silje Nergaards forrige band, henholdsvis kontrabass og trommer.Herstad setter innledningsvis en lyrisk, moderne melodiøs stemning med lange, rolige Simmons-svev over et rytmisk fritt komp. To valser følger, den første tung, den andre lettere, men stillestående med Simmons på klagende engelsk horn (obo). Verkets tyngdepunkt er den fjerde og mest ekspressive satsen der Herstad selv endelig trår til for fullt, mens de to siste satsene, og særlig den aller siste, blir noe epilogaktige.I mine ører låter «Suite for Simmons» som bedre spilt enn komponert, med melodier/temaer som til tider virker konstruerte og akademisk kretsende rundt seg selv. Helhjertet framføring hjelper, men om vi har å gjøre med et verk for historien, tviler jeg på.Flere anmeldelser på db.no/musikk