Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Forskning

Helgheim tar feil

Forskning kan være et viktig grunnlag for politisk diskusjon, men forskningen kan aldri reduseres til politikk.

FÅR SVAR: Jon Helgheim, nestleder i Frps innvandring- og integreringsutvalg.Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FÅR SVAR: Jon Helgheim, nestleder i Frps innvandring- og integreringsutvalg.Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Det pågår en offentlig debatt om forholdet mellom forskning og politikk. Frp's stortingsrepresentant Jon Helgheim har ved flere anledninger trukket fram Nordlandsforsknings rapport «Family Migration and Integration. A Literature Review» (NF-rapport 4/2018) som et eksempel på det han påstår er politisk motivert forskning. Jeg viser i den forbindelse til hans innlegg i Dagbladet 8. november i år.  

Stortingsrepresentantens fremste ankepunkt er rettet mot selve oppdraget, som Nordlandsforskning utførte på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. På dette punktet er departementet rette adressat. Det etterlyses en vurdering av de langsiktige konsekvensene av innvandring for integrering. Dette spørsmålet inngikk ikke i de faglige og økonomiske rammene for nevnte oppdrag, men er for øvrig undersøkt i en omfattende utredning som Brochmann II-utvalget overleverte departementet i 2017.

Nordlandsforsknings rapport viser at over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som ett av argumentene for å stramme inn regelverket for familieinnvandring. Et viktig spørsmål er derfor om de ulike vilkårene for familieinnvandring (inntektskrav, integreringstester, språkprøver, tilknytningskrav m.m.) fører til bedre integrering?

Forskerne bak rapporten har gjennomgått nasjonal og internasjonal forskning om dette temaet. Svarene de fant var ikke entydige: Enkelte studier viser at strengere regler oppleves som negativt for familiene som blir direkte berørt, mens andre studier viser at slike regler kan få flere i arbeid, i alle fall på kort sikt. Konklusjonene, slik de er kommunisert i både rapport- og kronikkform, viser et sammensatt bilde og peker i ulike retninger.

I innlegget fra Helgheim 8. november hevdes det at «forskningen de viste til, tok utelukkende for seg hvordan det på individnivå påvirker integreringen å ha familien rundt seg». Dette er feil. Som det framgår tydelig av rapportens metoder og innhold inkluderer gjennomgangen studier med ulike problemstillinger og datagrunnlag, herunder forskningsarbeider basert på registerforskning som tar for seg de effektene ulike reguleringer har for ulike gruppers deltakelse på arbeidsmarkedet.  

Konklusjonene i rapporten kan for øvrig brukes til å underbygge ulike politiske meninger og målsetninger i innvandringspolitikken. På den ene siden viser den gjennomgåtte forskningslitteraturen at strengere vilkår for familieinnvandring fører til at færre oppholdstillatelser gis. Dersom redusert innvandring er den overordnede politiske målsettingen, underbygger forskningen på feltet anstrenge vilkår for familieinnvandring er et effektivt virkemiddel. På den andre siden viser forskningen at strenge vilkår for familieinnvandring har en rekke negative konsekvenser for de familiene som rammes, og videre at det kan skape hinder for integrering på lang sikt.

Nettopp det at funnene ikke er entydige og konklusjonene kan brukes politisk på ulike måter, er gjerne kjennetegnende for forskning. Som oppdragsforskningsinstitutt er vår oppgave å redegjøre for ulike sider av et saksfelt og peke på dilemmaer, avveininger og mulige konsekvenser av politiske beslutninger. Forskning kan være et viktig grunnlag for politisk diskusjon, men forskningen kan aldri reduseres til politikk.

Selv om temaer og problemstillinger i mange sammenhenger kan ha et politisk utgangspunkt som er bestemt av oppdragsgivere, eller styrt av de faglige interessene i forskningsgruppene, så er resultatet basert på systematiske og etterprøvbare metoder. Konklusjonene er ikke politisk styrt.  

Nordlandsforskning er et forskningsinstitutt som tar oppdrag fra ulike departementer og direktorater. Vår oppgave er å redegjøre for ulike sider av et saksfelt og peke på dilemmaer, avveininger og mulige konsekvenser av politiske beslutninger. Vi ønsker velkommen en offentlig debatt om vår forskning – både problemstillinger, metoder og konklusjoner. I et demokratisk samfunn har vi en felles interesse av en åpen offentlig debatt hvor forskningen kan bidra med et kunnskapsgrunnlag for meningsbrytning.

SVARER DIREKTE: Joh Helgheim (Frp) svarer når han blir spurt om bruken av ordet «snikislamisering». Video: Steinar Suvatne og Emilie Rydning. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media