I et debattinnlegg i Dagbladet 8. november skriver Frp's stortingsrepresentant Jon Helgheim at han er «overrasket over det lave faglige nivået på forskere og forskning, og den høye graden av politisk aktivisme blant forskere». Helgheim mener politisert forskning er et stort problem, og ber forskerne «rydde opp i» problemet med at «forskningen mangler standarder som skiller ut politiserte forskere med skjulte motiver».

At Helgheim mener dette er ikke noe nytt. I juli beskyldte Helgheim innvandringsforskningen for å være ensidig og politisk motivert, og ville «stille krav til meningsmangfold» og finansiere forskning med «supplerende perspektiver».

Først av alt: Å hevde at politisert forskning er en uting, er å sparke inn en vidåpen dør. Alle forskere er enige i dette. Politisert forskning er først og fremst dårlig forskning. Å legge fram en forskningsrapport der terrenget er endret for å passe til det politiske kartet, er i tillegg uetisk.

Heldigvis finnes det systemer i forskningsverdenen som skal forhindre både dårlig og uetisk forskning. Vitenskapelig metode bygger blant annet på at forskningsresultater skal være reproduserbare. Det betyr at det skal være mulig for en annen forsker å komme fram til liknende resultater med samme metode.