«NYTT» BAND: Hellbillies anno 2016 er (fra venstre) Lars Christian Narum, Aslag Haugen, Egil Stemkens, Lars Håvard Haugen og Bjørn Gunnar Sando. Foto: Kai Hansen
«NYTT» BAND: Hellbillies anno 2016 er (fra venstre) Lars Christian Narum, Aslag Haugen, Egil Stemkens, Lars Håvard Haugen og Bjørn Gunnar Sando. Foto: Kai HansenVis mer

Anmeldelse: Hellbillies - «Søvnlaus»

Hellbillies' farvel til countrymusikken

Rocken dominerer på studioalbum nummer elleve.

ALBUM: Det var vel bare et tidsspørsmål før Hellbillies vllle ta et endelig farvel med countrymusikken og lage et så godt som reint rockalbum.

Alle som har hørt dem live har sett det komme, gjennom konserter som de siste åra har hentet mer inspirasjon fra sørstatsrockere som Allman Brothers Band og Lynyrd Skynyrd enn tradisjonell country og «hat acts» fra Nashville.

Søvnlaus

Hellbillies

4 1 6
Plateselskap:

Hellbillies Records / Universal Music

«Råere utgave av Hellbillies, nærmere liveuttrykket.»
Se alle anmeldelser

Notodden Blues

Kanskje var det et lite tegn at de to ganger de siste åra er booket til Notodden Blues Festival. Kritikerne av bookingen mente de ikke var «blues nok». Hellbillies svarte med å skru til rockeskruen flere hakk.

Det høres også på livealbumet «Levande LIVe» fra 2013, som var bandets forrige utgivelse. Men Hellbillies har alltid vært råere live, og det har liksom vært en del av pakka.

Fire år

Utrolig nok er det hele fire år siden forrige studioalbum, «Tretten». Det innvarslet forsåvidt det som skulle komme rent sjangermessig, men det er likevel et country/countryrockalbum.

Det nærmeste de kommer country på «Søvnlaus» er «20 år på vegen», som kan høres som en feiring av ikke bare 20 år på veien, men 26 år som artister og 24 som plateartister, «Ny song kan ta te» og «Du fall på meg».

Råere gitar

Mest tydelig blir rocktilnærmingen i den råere og mer offensive gitarstilen til Lars Håvard Haugen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selveste Keith Richards lurer i bakgrunnen, i hvert fall er riffet i «Tid eg ikkje har» sterkt inspirert av Rolling Stones' «Jumpin' Jack Flash» (med Lars Håvard på vokal).

De best produserte låtene på albumet er «Dei usynlege» og «Gamal lærdom», den siste med en liten 60-tallsvri. Som vanlig har Lars Håvard tatt produsentjobben.

Ny tekstforfatter

Også den nye bassisten Egil Stemkens (Tolv Volt / Amund Maarud) gjør mye av seg. Som sist har Kim Fairchild en viktig rolle som korist/vokalist.

Brødrene Aslag og Lars Håvard er som vanlig ansvarlige for melodiene, men tekstmessig er det en stor endring. Arne Moslåtten, som har vært ansvarlig for det spennende typegalleriet i bandets tekster, trakk seg ut av gruppa for tre år siden.

Han står bak fire av tekstene på «Søvnlaus», mens Tom Roger Aadland, mest kjent som Dylan-tolker på norsk, har levert de øvrige åtte (med bidrag fra Thomas Seltzer og OnklP på avsluttende «Natta Norge», der OnklP er gjestevokalist).

Mer anonyme låter

Aadland har levert mye bra her, og tekstene hans kler Hellbillies godt. Men Moslåttens klo savnes. Det har noe med identiteten til bandet å gjøre.

Musikalsk er alt på stell, sjøl om melodiene virker noe mer anonyme enn før. Det er mer rett på, noe tittellåten, som åpner albumet, er et godt eksempel på. En mer «aggressiv» vokalist Aslag går rett i strupen på deg.

Mister noen, vinner noen

Det er fullt forståelig og riktig at et band med så lang fartstid vil utvikle seg, og når det kommer til stykket handler det vel rett og slett om man liker denne utviklingen eller ikke.

Jeg har ikke noe ønske om å være verken bakstreversk eller nostalgisk, men bandet gir samtidig slipp på noe av det som definerer dem som band. Men om de mister noen fans på veien, kan det hende de vinner flere nye lyttere.

Det er heller ikke å forakte.

Hellbillies legger - nok en gang - ut på turné med Tysvær som første stopp 29. oktober. 26. november er de tilbake i Oslo Spektrum, der de feiret 20-årsjubileet som plateartister for fire år siden.