Heller en legion...

I valget mellom å bli overfalt av en romersk legion eller å se «Asterix og Obelix møter Cæsar», vil legionen være å foretrekke. I hvert fall hvis Asterix snakker norsk.

Og det gjør han i brorparten av de kopiene norske kinoer nå skal vise av denne filmatiserte tegneserien. De som har anledning til å se Asterix med originalstemmer, bør gjøre det. Hvis de absolutt må ha med seg dette påkostede, stormannsgale virvaret.

Dubbing er en generell uting. En sak er nå tegnefilmene. Å frata levende mennesker stemmene er å berøve dem halve personligheten. Gerard Depardieu, for eksempel - Obelix i foreliggende verk - kan være en belastning i seg selv, men vi vil nå ha ham som han er. Med norsk røst høres han delvis ut til å ha bronkitt.

For alle elskere av de tapre gallerne vil det ikke være noen overraskelse at de også på lerretet bekjemper romerne med bravur - en av dem er Roberto Benigni som Detritus med vidløftig norsk tale. Tegneseriens vidd og underfundighet er det verre med. Spektakulære effekter i haugetall kan ikke redde denne rotete, kjedelige opphopningen av hysteriske scener - som om den ene tegneserieruta etter den andre blir slengt mot oss.