La oss se på tre av påstandene i utredningen, som er ledet av UiO-professorene Helge Rønning og Tore Slaatta.

Påstand: Bokprisene stiger mest i land med fripris

Påstanden synes å være riktig for flere europeiske land. Men det er mildt sagt merkelig at utrederne ikke mener det er verdt å nevne at trenden, ifølge en av deres hovedkilder, ikke gjelder for Norge.

Enda mer interessant er det at utviklingen, ifølge samme kilde, synes å snu i Norge etter en delvis liberalisering av bokavtalen i 2005. Kanskje ville ytterligere liberalisering holde prisene lavere?

Påstand: Internettsalg fører til mindre mangfold

Utrederne baserer konklusjonen sin blant annet på en studie fra de franske forskerne Moreau og Peltier. Men studien slår fast det motsatte, nemlig at fordeling av salg på Internett er jevnere enn gjennom andre salgskanaler.

Til tross for at den franske studien viser at forfatterne som selger minst, styrker seg på Internett, konkluderer altså Rønning og Slaatta med at «forskning viser at kjøpemønstrene for mange begrenses på nettet,» og henviser til Moreau og Peltiers studie. De burde konkludert motsatt: Internettsalg gir mer mangfold

Påstand: Forfatterne er bedre beskyttet med fastpris

Men utredningen slår også fast at: «det er vanskelig å konkludere om eventuelle sammenhenger mellom fastpris og forfatternes stilling. De landene som har fastpris har gjennomgående også en lovgivning som styrker opphavsmannens stilling.»

Nøkkelen til beskyttelse ligger med andre ord i opphavsrett og åndsverkloven, ikke i fastprissystemet. Og norske forfattere later til å være meget godt beskyttet under dagens lovverk. Det taler mot innføringen av enda en lov.

Selektiv kildebruk, motstridende konklusjoner innad i rapporten, samt direkte feiltolkning av kilder enkelte plasser svekker rapporten betraktelig som grunnlag for kulturministerens avgjørelse om boklov og litteraturpolitiske virkemidler.

«En lovregulering virker i forhold til alle, og det blir da ikke mulig å unnslippe reguleringen ved ikke å undertegne en avtale,» slår rapporten fast.

Det er mulig utrederne ikke synes det er det minste problematisk å påtvinge deler av bransjen en fastprisordning de ikke ønsker å ta del i. Det gjør imidlertid jeg.

En bevisst litteratur- og språkpolitikk med fornuftige støtteordninger til forfattere og bokprosjekter virker langt viktigere enn både boklov og fastpris.

En lengre versjon av artikkelen er publisert på Minervanett.no