SLO SAMMEN: I januar i år overtok Linda Hofstad Helleland (Høyre) jobben som barne- og likestillingsminister etter Solveig Horne (Frp). Men før hun forlot regjering, rakk Solveig Horne å «tvangsgifte» likestillingsloven med de andre diskrimineringslovene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SLO SAMMEN: I januar i år overtok Linda Hofstad Helleland (Høyre) jobben som barne- og likestillingsminister etter Solveig Horne (Frp). Men før hun forlot regjering, rakk Solveig Horne å «tvangsgifte» likestillingsloven med de andre diskrimineringslovene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Gratulerer med dagen, kjære likestillingsloven:

Heller gravøl enn velfortjent 40-årsfeiring

Et særnorsk, stolt og viktig virkemiddel er borte, 40 år etter at den så dagens lys.

Meninger

I dag skulle likestillingsloven fylt 40 år. Men i stedet for en storstilt feiring slik 40 åringer flest unner seg når de begynner å nærme seg midten av livet, er det mer nærliggende å invitere til gravøl på lovens vegne. Loven avgikk nemlig med døden som selvstendig individ i fjor, da Høyre og Frp-regjeringen tvangsgiftet den med de andre diskrimineringslovene. Et særnorsk, stolt og viktig virkemiddel er borte, 40 år etter at den så dagens lys.

Hadde loven fortsatt eksistert, og vi derfor hadde kunnet feire den med brask og bram i dag, skulle vi holdt tale til den. Som all annen likestillingspolitikk kom heller ikke likestillingsloven av seg selv. Tvert imot. Det var en trang og lang fødsel, da lovens mødre, kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet, kjempet den fram fra 1973 til den endelig så dagens lys gjennom et stortingsvedtak 9. juni 1978. Loven møtte motstand før fødsel, og var kontroversiell men viktig i alle dens nesten 40 leveår.

I motsetning til andre lands diskrimineringslover var likestillingsloven tydelig på at ikke bare skal kvinner og menn behandles likt, vi skal beskyttes mot diskriminering, men loven tydeliggjorde også at man særlig plikter å jobbe for å fremme kvinners stilling. Loven anerkjente tidlig at kvinner på de fleste samfunnsområder hadde og har mindre makt og innflytelse enn menn.

Loven ga beskyttelse mot å bli diskriminert, men samtidig var den altså noe så unikt som et aktivt redskap for økt likestilling. Det er også derfor folk fra hele verden gjennom 40 år har valfartet til Norge for å lære om Likestillingsloven. Den hadde gjennom hele livet enormt mange fans. Det var en attraktiv 40 åring vi skulle feiret i dag. Den var omsvermet, ble sett på med beundring, mange ville ha akkurat en slik som Likestillingsloven.

Ikke for det, likestillingsloven hadde sine små og store kriser gjennom livet. Selve den avgjørende midtlivskrisen som skulle bli dens bane kom altså da Høyre og Frp inntok regjeringskontorene og kort tid etter foreslo å oppheve hele loven, fjerne formålsparagrafen om kvinners stilling, avvikle aktivitetsplikten som gir arbeidsgivere plikt til å fremme likestilling i arbeidslivet, og innlemme lovens resterende paragrafer i en helhetlig felles diskrimineringslov.

Men vennene til likestillingsloven kødder du ikke med. Det ble heldigvis bråk da regjeringen la forslaget ut på høring. Flere års motstand fra alt som kunne krype og gå av likestillingsinteressenter tvang regjeringen i kne på viktige områder.

I den nye diskrimineringsloven er formålsparagrafen om kvinners stilling fortsatt med, og aktivitetsplikten besto – alt dette mot regjeringens vilje. Likevel var det en trist dag da vedtaket ble gjort, Norge gikk fra å ha en egen selvstendig likestillingslov, til å ha et sammenslått diskrimineringslovverk. Ekspertene advarte mot at sammenslåingen i seg selv ville utydeliggjøre nyansene, og muligens svekke vernet fra den gamle loven.

Vi har langt igjen før vi lever i et likestilt Norge, fritt for diskriminering. Endringer i likestillings- og diskrimineringslovverket må derfor bare gjøres dersom de kan føre til økt likestilling og gi et sterkere diskrimineringsvern for flere, noe sammenslåingen av likestillingsloven og de andre antidiskrimineringslovene ikke gjorde. Færre lover burde ikke vært noe mål i seg selv, sammenslåing av lover bør bare skje dersom det vil gjøre lovverket bedre. Det skjedde heller ikke her.

Høyre og Frp har i fem år satt likestillingen i revers, ved å svekke mange av de virkemidlene som har virket, og ved å ikke ta initiativer for å bringe likestillingen videre. Det er fem tapte år i kampen for et mer likestilt Norge. Vi har fortsatt individuell og strukturell diskriminering av kvinner. Likestillingsloven hadde en viktig symboleffekt og var et sterkt norsk varemerke. Den skulle fylt 40 år i dag, og skulle gått for 40 til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.