Da likestillingsminister Linda Hofstad Helleland holdt konferanse om kjønnsbalanse i toppledelsen i næringslivet, luftet styreleder i Norgesgruppen Knut Hartvig Johannson følgende spørsmål:
- Bør vi ikke satse maksimalt på at kvinnene gis de beste mulighetene til å realisere egne personlige ønsker, så får kjønnsfordelingen bli som den blir uten at det på forhånd settes en såkalt riktig 50/50-fordeling?
En tydelig provosert likestillingsminister avfeide innspillet som «en dårlig holdning» på lik linje med å mene at kvinner ønsker å stå hjemme ved kjøkkenbenken, og forsikret Johannson om at kvinner og menn har like forutsetninger til å ende opp som toppledere.
Strukturell diskriminering har eksistert og er fremdeles å finne i 2018. Det har hindret kvinner i å entre jobbmarkedet, det reduserer sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju for de med utenlandske navn i søknaden, og det frarøver menn selvstendig opptjeningsrett til pappaperm.
Teknologisk og økonomisk fremgang har frigjort kvinner til å bli mer yrkesaktive. Etter at den sekulære- og feministiske bevegelsen tok opp kampen mot kulturell forskjellsbehandling har det skjedd en utvikling til det bedre, men ikke like langt som kanskje mange forventet; en fullstendig 50/50 utflating på alle felt.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger