RYKKER BAKOVER:  - Vi må faktisk gå tilbake til å snakke om frigjøring av kvinner, vi kan snakke om likestilling alt vi orker, men for meg fungerer det bare som et plaster på et åpent sår som vokser, sa spesialrapportør Rashida Manjoo under FNs møte om kvinners rettigheter de forrige to ukene. Bildet er hentet fra den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, 14.november 2014. Foto: NTB Scanpix
RYKKER BAKOVER: - Vi må faktisk gå tilbake til å snakke om frigjøring av kvinner, vi kan snakke om likestilling alt vi orker, men for meg fungerer det bare som et plaster på et åpent sår som vokser, sa spesialrapportør Rashida Manjoo under FNs møte om kvinners rettigheter de forrige to ukene. Bildet er hentet fra den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, 14.november 2014. Foto: NTB ScanpixVis mer

Heller ikke Skandinavia er unntatt rapporten som FNs spesialrapportør la fram under årets møte i kvinnekommisjonen

Vi plastrer på et voksende sår

Kommentar

Vold mot kvinner er ikke først og fremst et tabloidisert fenomen fra krigsområder, men et voksende problem som rammer kvinner og jentebarn over hele verden, også i Europa. Det mener FNs spesialrapportør på vold mot kvinner, Rashida Manjoo.

- Vold mot kvinner er fortsatt et alvorlig og svært utbredt fenomen og ikke et eneste land i verden kan hevde at de bedriver progressiv eliminasjon av fenomenet. Faktisk så vil det sivile samfunnet, og spesielt kvinnerettighetsaktivister, argumentere for at problemene vokser og har nådd epidemiske proporsjoner. Dette sa hun i sin rapport som hun holdt for FN onsdag 11. mars, to dager etter sin avtalte tid.

Noen stater har større problemer med kritikken hennes enn andre. Sist gang spesialrapportøren gjorde seg upopulær var da hun gikk hardt ut mot staten Israel for å ha nektet henne innreise til landet og dermed hindret henne i å rapportere om volden som rammer kvinner i de okkuperte, palestinske områdene.

Det var mandag 9. mars at FNs kvinnekommisjon holdt sin åpningssesjon for sitt 59. møte om status på kvinners rettigheter (CSW) i New York. Der skulle også spesialrapportøren ha holdt sin aller siste muntlige rapport på sitt spesialfelt, vold mot kvinner. Men den sørafrikanske jusprofessoren Manjoo - som har hatt mandatet som spesialrapportør siden 2009 - ble stoppet i døra og måtte dermed vente helt til påfølgende onsdag morgen for å få holde sin rapportering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En kan bare spekulere i hva som var årsaken til at hun, for første gang, ble nektet taletid på åpningssesjonen. Men det som uansett er sikkert er at Manjoos rapporter ofte er betente nok til å hisse på seg myndigheter over hele verden. De siste fem og et halvt åra har hun opparbeidet seg et rykte som en progressiv og fryktløs rapportør på et felt som er preget av mye motstand.

Siden Manjoo startet mandatet som spesialrapportør for FN har hun reist verden rundt for å rapportere tilbake om status på situasjonen for kvinner og jentebarn som er utsatt for vold. Da årets kommisjonsmøte ble avrundet i helga var det hennes siste i hennes mandat. - Det har ikke vært komfortabelt, men jeg angrer ingenting, sa hun selv i et sidemøte i New York.

Hun har flere ganger uttalt seg kritisk til FN. Blant annet for den såkalte «myke» juridiske tilnærming til vold mot kvinner og jentebarn, som generalforsamlingen adopterte i 93. Manjoo vil holde stater juridisk ansvarlig for sine overgrep mot kvinner med et bindende lovverk, hardt mot hardt. - Bare på den måten kan FN holde stater ansvarlig for det bruddet på menneskerettigheter som vold mot kvinner er, sier hun.

Israel var en av statene som fikk passet sitt påskrevet i årets rapport:

- Jeg vil gjerne få påpeke at jeg, med stor beklagelse, ble nødt til å kansellere mitt besøk til de okkuperte palestinske områdene i januar 2015. Dette skjedde fordi det var umulig for meg å skaffe et visum som ville gjort det mulig å reise inn i områdene, på tross av endeløse forsøk på å overtale staten Israel. Den manglende viljen til å samarbeide og innvilge meg et visum er en kilde til bekymring, den har hindret meg i å operere som en uavhengig ekspert på mitt område. Min intensjon med turen, som min intensjon alltid er, var å hjelpe de palestinske myndighetene med å styrke deres evner til å beskytte og promotere kvinners rettigheter og følge opp de internasjonale kravene til menneskerettighetene. Den informasjonen mitt mandat ville ha samlet inn kunne ha bidratt med et viktig perspektiv for denne kommisjonen.

Til den norske delegasjonen som var til stede på hennes møter i New York uttrykte hun bekymring. - Vi må faktisk gå tilbake til å snakke om frigjøring av kvinner, vi kan snakke om likestilling alt vi orker, men for meg fungerer det bare som et plaster på et åpent sår som vokser.

Manjoo ville gjerne understreke at heller ikke Skandinavia er unntatt tendensene hun har sett verden over, hun ønsket debatten om en norsk havarikommisjon på vold mot kvinner velkommen. Så spørs det da, om statsråd Solveig Horne vil ta ansvar, her hjemme, for å rive plasteret av.