Oslo 20140918 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) uttaler seg om kvalitetsreform i barnehagene. Her på en lekeplass ved hans hjem i Gimle Terrasse på Frogner i Oslo.
Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Oslo 20140918 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) uttaler seg om kvalitetsreform i barnehagene. Her på en lekeplass ved hans hjem i Gimle Terrasse på Frogner i Oslo. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Heller kurs enn krav

Språk er viktig for integreringen. Men det gjelder ikke bare for barna.

Meninger

Regjeringen vil nå stille strengere norskkrav til barnehageansatte. Motivet er godt. Det er utrolig viktig at barn lærer seg norsk i tidlige år. Kan de ikke norsk før de starter på skolen står de i fare for å henge etter lenge.

Vi bør imidlertid være forsiktig med å innføre strenge språkkrav. En bedre modell er at barnehageansatte får tilpasset språkopplæring på jobb. Hvis Kunnskapsdepartementet ønsker å blande seg inn, bør de heller støtte slike kurs enn å stenge døra for innvandrerkvinner.

Forslaget springer ut fra en rapport fra Utdanningsdirektoratet, som viser at i barnehager med minst én minoritetsspråklig ansatt, er det én av tre barnehagebestyrere som opplever kommunikasjonsproblemer. I Oslo, hvor problemet er størst, har de allerede innført en språktest som nyansatte må bestå.

Nå ønsker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å lovfeste krav til norskspråklig kompetanse, og han forteller til Osloby at de vurderer Oslo-modellen i resten av landet. Det kan hende lovkrav om kompetanse er et steg i riktig retning, men det er ikke gitt at en språktest vil være det beste virkemidlet.

Det er ikke sannsynliggjort at dette er et stort nok problem utenfor Oslo til at det rettferdiggjør et nasjonalt regelverk. Det kan føre til mer byråkrati uten betydelige virkninger for barna.

Som professor i norskdidaktikk, Margareth Sandvik, forteller til Osloby, er tilpassede kurs på arbeidsplassen bedre enn tester. Å måle hvorvidt noens norskkunnskaper er tilstrekkelige til å kommunisere godt med barn og foreldre, ved hjelp av en test, er lettere sagt enn gjort.

Hun viser derimot til gode erfaringer med et prosjekt i bydel Søndre Nordstrand, hvor barnehageansatte fikk norskkurs tilpasset arbeidsplassen. Sandvik forteller at prosjektet «snudde livet [til de som mottok kurset]. Det var en bratt læringskurve og de fikk selvtillit.»

Det peker på et annet viktig hensyn. Barnehagen er selvfølgelig en svært viktig integreringsarena for barna. Men barnehagen er også en viktig første jobb for mange innvandrerkvinner. Hvis terskelen for å kunne jobbe i arbeidet heves, er det synd for integreringen og for kvinnenes økonomiske uavhengighet.

Hvis disse heller kurses i norsk og andre ferdigheter, kan barnehagejobben fungere som en døråpner til andre deler av arbeidsmarkedet, samtidig som det gir barna de språklige rollemodellene de fortjener.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook