Hellig status

Her er vi surmagede, avdankede, tastaturryttere, tåper, åndssvake og besatte av religion.

UTENFRA: «Det er selvsagt mulig å kritisere påstander uten å måtte akseptere aksiomatiske premisser», skriver artikkelforfatteren. Her Nidarosdomen i Trondheim. Foto: NTB Scanpix
UTENFRA: «Det er selvsagt mulig å kritisere påstander uten å måtte akseptere aksiomatiske premisser», skriver artikkelforfatteren. Her Nidarosdomen i Trondheim. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den ufrivillige ironien ligger tjukt over Håvard Nyhus' oppfølgingsinnlegg om «nyateister». I den opprinnelige kronikken raser han av gårde med en lang rekke personangrep, hånligheter og grunnløs skittkasting mot alle som våger å problematisere sannhetsgehalten i, og samfunnspåvirkningen, til religion.

Her er vi surmagede, avdankede, tastaturryttere, tåper, åndssvake og besatte av religion. Spesielt de som er frekke nok til å saklig argumentere med uløste årtusengamle teologiske problemer som allmektighetsparadokset og det ondes problem.

Jonas Bergland svarer Nyhus på mer saklig vis og påpeker at Nyhus viser en stor mangel på kunnskap om hva han kritiserer. Og hva er Nyhus' reaksjon? Jo, han beskylder sine meningsmotstandere for å være «helsikes hårsåre» og føler seg offer for ad hominem-angrep. Absurditeten og urimeligheten i dette kan vanskelig overdrives.

I begge sine innlegg beskylder Nyhus «nyateister» for å være teologisk uvitende og uinteresserte, og trekker fram Dawkins' uformelle harselering med teologi som eksempel. Men at man gjør narr av teologi som fagfelt, betyr ikke at man ikke har satt seg inn i de teologiske argumentene for Guds eksistens. Tvert imot tar Dawkins' mest relevante bok «The God Delusion» på grundig vis for seg Aquinas' fem teologiske «gudsbevis», samt en rekke andre teologiske argumenter for Guds eksistens - og jeg har fremdeles til gode å se holdbare teologiske innvendinger.

Dette burde Nyhus vite, dersom han har lest Dawkins, men det er det lite som tyder på at han har. På argumentene å dømme kan han umulig ha lest Sam Harris, Christopher Hitchens, Dan Dennett og Victor Stenger, som også får æren for å definere «nyateismen». Likevel mener han at deres argumenter er kunnskapsløse og deres holdning useriøs.

Nyhus mener det er nødvendig å akseptere teologiens aksiomatiske premisser for å kunne rette gyldige argumenter mot den. Men det er selvsagt mulig å kritisere påstander uten å måtte akseptere aksiomatiske premisser. I stedet skal teologi og religion ha en hellig status i den offentlige debatt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer