RETT TIL KJØTT? «Davuds klage koker ned til et heller spesielt spørsmål — nemlig hvorvidt en innsatt i et fengsel har rett til å kreve å få spise kjøtt,» skriver artikkelforfatteren. AFP PHOTO/ SCANPIX/Marco Vaglieri
RETT TIL KJØTT? «Davuds klage koker ned til et heller spesielt spørsmål — nemlig hvorvidt en innsatt i et fengsel har rett til å kreve å få spise kjøtt,» skriver artikkelforfatteren. AFP PHOTO/ SCANPIX/Marco VaglieriVis mer

Hellig vann og brød

- Terrordømte Mikael Davud krever å få spesialtilberedt halalmat i fengsel. Det er heller usympatisk, for å si det forsiktig. Samtidig reiser det en del interessante spørsmål.

Flere religiøse grupper har egne diettkrav. Noen etterstreber eller foreskriver en vegetarisk diett. Jøder regner blant annet svinekjøtt som urent. Det samme gjør muslimer. Begge religionene foreskriver dessuten rituell slakt, jødisk schechita og islamsk dhabiha, som gjerne omtales som henholdsvis kosherslakt og halalslakt. Sikher skal på sin side unngå å spise rituelt slaktet kjøtt. Det ønsker også noen kristne.

Dersom en fengslet jøde eller muslim blir satt i en situasjon der han blir tvunget til å spise svinekjøtt, eller en religiøst motivert vegetarianer må spise kjøttmat, er det vanskelig å se dette som noe annet enn et angrep på religionsfriheten, en frihet som også gjelder for innsatte i fengsler.

Da en muslimsk innsatt i 2008 anmeldte Trondheim fengsel for å ha servert svinekjøtt - i form av skinkebiter på panert fisk - uten å ha gitt beskjed om dette, resulterte det likevel i at både Fremskrittsparti-politikeren Solveig Horne og Venstre-politikeren Abid Raja tråkket i kjøttfarsen.

Horne mente at man ikke burde bruke tid, penger og krefter på å «tilrettelegge for spesialdiett for noen innsatte», noe som ikke kan sies å ha særlig mye med den aktuelle saken å gjøre; å ikke ha skinkebiter på den panerte fisken hadde knappest vært å «tilrettelegge for spesialdiett». Man kan også lure på om Horne hadde sagt det samme dersom det var en jødisk innsatt som klaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Abid Raja mente at man kunne løse det hele ved at fengslene bare skulle servere halalmat, siden nordmenn ifølge Raja ikke har et problem med å spise halalkjøtt. Det hadde vært et overgrep mot sikher, som har et religiøst forbud mot å spise kjøtt fra rituell slakt. At det samtidig ga blod på tann til skrikhalser som fryktet «islamisering» var dumskapens bonus.

Spørsmålet om svinekjøtt er noe ganske annet enn Mikael Davuds krav om spesialtilberedt mat; angivelig ønsker han at denne skal være laget med utstyr som ikke engang skal ha kommet i nærheten av svinekjøtt, og dessuten at maten må komme fra en spesiell leverandør. Det sistnevnte er et krav man vanskelig kan finne forsvar for i menneskerettighetene.

Det nærmeste man kanskje kommer er slutningen i saken den jødiske gruppen Cha`are Shalom ve Tsedek anla mot Frankrike for den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Frankrike vant saken, men dommen slo samtidig fast at det ville vært et overgrep mot den ultraortodokse gruppens religionsfrihet dersom de ble hindret fra i det hele å få tilgang på kjøtt slaktet i tråd med deres overbevisning. Det ble de ikke. De kunne importere fra Belgia.

Lar saken seg overføre til innsatte i fengsler? Jeg tviler. Det Davuds klage koker ned til er nemlig et heller spesielt spørsmål - nemlig hvorvidt en innsatt i et fengsel har rett til å kreve å få spise kjøtt.

Halal er ikke navnet på en type slakt, det er et begrep som omtaler noe som er tillatt, motsatt haram, det forbudte. Mens det stilles spesifikke krav til slakt av dyr for at kjøttet skal være godtatt - Koranen åpner imidlertid for unntak om man ikke har et annet valg - er det ingen tvil om at blant annet vegetarmat er helt og holdent halal.

Med andre ord: Davud har lite å klage over, og Justisdepartementets loveksperter konkluderer riktig når de i en utredning skriver: «Som et generelt utgangspunkt antar vi at en innsatt ikke kan kreve religiøst tilberedt kjøtt eller andre spesielle matvarer, så lenge vedkommende tilbys en diett som ikke er i strid med hans eller hennes religiøse overbevisning, og som er tilstrekkelig næringsrik og variert.»

Øyvind Strømmen. Foto: Berit Roald / Scanpix
Øyvind Strømmen. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer