Anmeldelse: Janove - «Fullmånehymner»

Helomvending

Janove går nye veier på sitt sjette soloalbum.

ROLIG OG AVSLAPPET: Janove (Ottesen) setter ned tempoet på sitt sjette soloalbum, «Fullmånehymner». Foto: David Garmen
ROLIG OG AVSLAPPET: Janove (Ottesen) setter ned tempoet på sitt sjette soloalbum, «Fullmånehymner». Foto: David Garmen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Neste år er det utrolige ti år siden Kaizers Orchestra la inn årene. Kanskje var det et savn etter bandet fra Bryne som var grunnen til at fjorårets album med frontfigur, vokalist og nå soloartist Janove (Ottesen), kritikerroste «Det sorte karneval», nærmet seg kraftig Kaizers-uttrykket. Albumet kom i august i fjor, og i februar i år fulgte han og bandet opp med livealbumet «Pandemon Live Album».

Lev_seint_lev_sant_skisse02
Lev_seint_lev_sant_skisse02 Vis mer

«Fullmånehymner»

Janove

Rock

Utgitt: 2. september 2022
Plateselskap: Soirée Records

«Både gjenkjennelig og annerledes.»
Se alle anmeldelser

Vil senke pulsen

Uttrykket på hans sjette album, «Fullmånehymner», er ganske langt unna «ompa»-uttrykket til Kaizers, men føles også som en naturlig fortsettelse av et gjenkjennelig kunstnerisk uttrykk. Denne gangen ville Janove «lage musikk som senker pulsen, som er personlig og som kanskje passer godt inn i høst og vinter uten å bli melankolsk».

«Lev seint, men sant», oppfordrer han ettertenksomt i åpningssporet. Janove ber oss ta en pause og reflektere litt over livet på albumets beste låt, både musikalsk og tekstlig:
«Om du vil vær til stede når det gjelder
Og dele dine kloke ord når du blir eldre
Og vær den som har levd og som forteller
Og vær en lys måne for mørke kvelder
Du må du skru ner tempo et hakk
Ikkje for å stoppe opp, men for å sei takk»

Nedstrippet

Men, det er nesten umulig å unngå følelsen av melankoli når låtene er så nedstrippet og nedtonet - og tross alt mørke i uttrykket - som disse sju. Det vi hører er et piano og strykere, «damekoret» Taretausene - og Børge Fjordheims vibrafon, perkusjon, bass og autoharpe. Enda enklere blir det når Janove skal presentere tidligere låter og utdrag fra det ferske albumet på en liten miniturné i oktober. Han og et flygel. Bare han.

Pretensiøs

«Når jeg spiller mine låter alene på flygel håper jeg å komme inn i hodet på publikum og at de kommer inn i mitt», sier Janove i presseskrivet. Intet mindre.

Han har hatt det med å flekse en litt pretensiøs side, for så vidt helt siden tida med Kaizers Orchestra. Det gjaldt «Det sorte karneval» også, der utgangspunktet og «filosofien bak» var en smule «svevende». Det gjelder til en viss grad også «Fullmånehymner», uten at det blir ødeleggende.

Jeg tenker spesielt på det sjuende og siste sporet, instrumentalen «Homage», som etter drøyt tre minutter går over i en introvert, «dronete» - og unødvendig - lydkulisse på drøyt tre minutter. Kanskje er det rett og slett for å dra ut spilletida til 30 minutter, også det uvanlig kort for et album - sjøl om mange nå for tida begår den noe forunderlige øvelsen å dele opp album i to deler.

Stemningsfullt

Kort, men godt, altså, og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at Janove har mer inne enn dette. «Fullmånehymner» føles litt halvhjertet.

De øvrige seks sporene på «Fullmånehymner» forsvarer alle plassen på albumet: Stemningsfulle låter med enkle pianotoner og til dels dramatiske - og nydelige - strykearrangementer signert Erik Waldejer. Alle har en relasjon til månen. «Glemmer» du strykerne kan det tidvis intense uttrykket minne om Nick Caves solokonserter under pandemien, gitt ut som «Idiot Prayer» (2020), men her er de med på å forsterke Janoves uttrykk.

Gullbeholdningen

Han har komponert, skrevet tekster, arrangert og produsert alle låtene - og han spiller piano og synger. En strykekvartett bestående av Bjarte Mo, Benedicte Kyllingstad, Wouter Raubenheimer og Ilmari Hopkins kompletterer et mektig lydbilde som kler stemmen til Janove perfekt.

De er sammen med Taretausene selve gullbeholdningen på dette albumet, som om ikke noe annet befester Janoves posisjon som en lekende og framfor alt prøvende soloartist i det mangfoldige Kaizers-universet.

Høstens miniturné går til Olavshallen i Trondheim (8.10), Grieghallen i Bergen (15.10) og Operaen i Oslo (16.10).

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer