DEBATT

Debatt: Helsetjenester for papirløse

Helse som menneskerett - også for de papirløse

Helsetjenester til papirløse reiser viktige medisinske, etiske og politiske spørsmål.

BEGRENSEDE RETTIGHETER: Etter norsk lov har papirløse stort sett kun rett til akutt eller nødvendig helsehjelp, og de har ikke rett til fastlege. Helseminister Bent Høie må sikre at Norge følger sine forpliktelser på grunnleggende menneskerettigheter, og legge til rette slik at samtlige som oppholder seg i Norge får tilgang til helsehjelp, skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock
BEGRENSEDE RETTIGHETER: Etter norsk lov har papirløse stort sett kun rett til akutt eller nødvendig helsehjelp, og de har ikke rett til fastlege. Helseminister Bent Høie må sikre at Norge følger sine forpliktelser på grunnleggende menneskerettigheter, og legge til rette slik at samtlige som oppholder seg i Norge får tilgang til helsehjelp, skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

13 juni ble et viktig forslag fra Kristelig Folkeparti (KrF) om papirløse migranters rett til helsetjenester nedstemt i Stortinget. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa fra Stortingets talerstol at han «antok» at gjeldende forskrift om helsehjelp til personer uten opphold i riket er i samsvar med de internasjonale forpliktelser. Det er den ikke! Praksisen i Norge i dag bryter med sentrale internasjonale forpliktelser – og forverrer livssituasjonen til papirløse migranter.

Papirløse migranter er et uttrykk som stammer fra det franske begrep «sans papiers». Dette betyr ikke nødvendigvis mennesker uten ID-papirer. Det eneste de papirløse har til felles er at de ikke har oppholdstillatelse i det land de befinner seg i, og det kan være mange ulike årsaker til dette. Mye tyder på at antall papirløse i Norge og i resten av Europa øker. Strengere asylpolitikk og mer effektive kontrolltiltak fører sannsynligvis til at flere lever i skjul. Det er vanskelig å vite hvor mange personer som befinner seg i Norge uten oppholdstillatelse. Statistisk sentralbyrå (2008) har anslått tallet til om lag 18 000, en stor andel av disse er såkalt «ureturnerbare» . Noen har oppholdt seg i Norge i opptil 20 år.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer